Eusosialitet er en type ekte sosial atferd hvor ett eller flere individer reduserer sin egen reproduksjonsmulighet , får ofte redusert livslengde, og bruker i stedet sin levetid til å fø og fostre opp avkommet til andre individer av arten. Slektskapsseleksjon er brukt som forklaringsmodell for sosiale strukturer som man finner hos insekter (maur, veps, bier og, termitter), krepsdyr, og noen vertebrater som nakenrotte. Det er en form for kastesystem som deler individene i en reproduktiv og en ikke-reproduktiv gruppe. Hos ekte eusosiale dyr kan ikke individer som hører med til en atferdsgruppe skifte over til en annen. Eusosiale dyr kan være mer utsatt for smittsomsykdom enn solitære arter. Eusosialiteten er styrt av feromoner og/eller hormoner.

 EUSOSIALE TENDENSER

Hos pattedyr som surikatt, hyener, løver, villhunder, og ulv  er det eusosiale tendenser hvor det bare er alfa-hunnen og alfa-hannen som parrer seg og får avkom, mens de andre individene i flokken bidrar til samarbeid om jakt, matdeling og forsvar av territoriet. Flokken består av en familiegruppe og slektsskapsseleksjon kan forklare den altruistiske atferden. Luktmarkører kan avgjøre hvem som hører med til flokken eller ikke. Edward O Wilson som har gjort mange studier av atferd hos sosiale insekter, mente at mennesket er en eusosial ape.

 Referanser

Nowak, MA, Tarnita CE & Wilson EO: The evolution of eusoiality. Nature 26. aug 2010, vol 466, 1057-1062. 

Wilson, EO: The social conquest of the earth (2012).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.