Etterisolering, forbedring av en eksisterende bygningers varmeisolasjonsevne.
Etterisolering fører til mindre varmetap, bedre innendørs romklima og ofte reduserte luftlekkasjer. De endrede temperatur- og fuktforholdene i konstruksjonene kan være fordelaktig, men det kan også føre til problemer og skader, for eksempel dårligere uttørkingsbetingelser for utvendig trekledning. Energigevinsten ved etterisolering blir mindre jo bedre konstruksjonene er i utgangspunktet.
Det finnes flere metoder for etterisolering:
Hvilken av metodene som bør velges, avhenger av egenskaper og tilstand for eksisterende konstruksjoner.
Innblåsing/innlegging forutsetter at konstruksjonen har hulrom av tilstrekkelig tykkelse, og plassert slik at etterisoleringen ikke forhindrer ventilasjon av tak eller fasadekledning. Innblåsing er særlig brukt i etasjeskillere mot kjeller og loft. Som materiale for innblåsing benyttes granulert mineralull eller cellulosefiber tilsatt brannhemmende kjemikalier.
Utvendig etterisolering vil ofte kreve stillaser, og arbeidet er værutsatt, men gir gode muligheter for eliminering av kuldebroer og luftlekkasjer. Betong- eller murhus etterisoleres ofte på utsiden med plater av mineralull eller skumplast, som dekkes med et nettingarmert pusslag. Utvendig etterisolering gir som regel endret utseende på bygningen og må vurderes i forhold til arkitektoniske hensyn.
Innvendig etterisolering kan utføres væruavhengig og etappevis. Arbeidet gir imidlertid redusert bruksareal innendørs. Virkningen av eventuelle kuldebroer og luftlekkasjer inn i trebjelkelag kan redusere nytteeffekten av innvendig etterisolering betraktelig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.