Essens er en tings vesenskjennetegn, det som gjør den til det den er, i motsetning til dens eksistens.

Når en mulig ting blir til en eksisterende, er det tingens essens som virkeliggjøres eller aktualiseres, mente Aristoteles. Ifølge Descartes kan vi hos alle endelige ting skille essens fra eksistens og erkjenne deres essens uten nødvendigvis å anta eller kunne slutte noe om deres eksistens. Guds essens, derimot, er slik at den nødvendigvis medfører Guds eksistens, en tanke som ligger til grunn for det såkalte ontologiske gudsbevis: hvis man vet hva Guds vesen eller essens er, vet man også at han eksisterer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.