Eskimogås er en fugleart i andefamilien. Den tilhører gruppen gjess og er til forveksling lik snøgås.
Faktaboks
- Også kjent som
- Chen rossii (Cassin, 1861)
- Vitenskapelig navn
- Anser rossii
Eskimogås er en fugleart i andefamilien. Den tilhører gruppen gjess og er til forveksling lik snøgås.
Eskimogås er ei svært lita gås, på størrelse med ei dverggås. Fjærdrakten er ensfarget hvit, med svarte vingespisser. Den er til forveksling svært lik ei snøgås, men er betydelig mindre. I tillegg er halsen kortere, og nebbet er også kort og spinkelt. På nært hold er det mulig å se at innerste del av nebbet har en blågrønn fargetone.
Eskimogås finnes, i likhet med snøgås, i to fargevarianter, hvit og grå. Den grå fargevarianten av eskimogås er imidlertid svært sjelden.
Eskimogåsa hekker på tundraen i arktiske strøk i Nord-Amerika. Hovedutbredelsesområdet ligger helt i nord mot Beauforthavet og østover mot Nordvestpassasjen. Den hekker også langs vestkysten av Hudsonbukta.
Enkeltindivider av eskimogås har gjennom tidene dukket opp i Europa, blant annet i Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland.
Dietten består nærmest utelukkende av vegetarkost. Tidlig på året spiser den mye planterøtter, og senere i sesongen plantedeler som stilker, blad og spirer.
Eskimogås ble første gang sett i Møre & Romsdal i 2002. Senere foreligger det bare noen ytterst få funn i ulike deler av landet som sannsynligvis er ulike observasjoner av de samme individene. I 2023 ble to eskimogjess sett sammen på Levanger i Trøndelag. Sannsynligvis har disse fuglene flydd fra Nord-Amerika og over til Grønland og Svalbard, og deretter blitt med flokker av kortnebbgjess på deres trekk sørover.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.