En esker er en langstrakt rygg av sortert materiale (sand, grus etcetera) som er avsatt under en isbre av smeltevann fra breen, med andre ord er den en glasifluvial avsetning. Avhengig av breens tilgang på sedimenter, samt mengden tilgjengelig smeltevann, har breelver varierende kompetanse. Eskere kan derfor ha komplekse indre strukturer med lag som krysser hverandre, og bestå av materialer av varierende kornstørrelse. 

Ettersom breelven avsetter sedimenter i smeltevannstunneller under breen vil elvebunnen heve seg og vannet blir presset opp. Slik kan eskeren bli bygget oppover. Smeltevannselven kan også avsette materiale i motbakke, ettersom vannet er under trykk fra breen, og slik gi eskeren en ujevn overflate.

Eskere blir bevart som landform når breen er dynamisk inaktiv, det vil si at den er uten bevegelse (se dødis) og smelter vertikalt ned. Når tunnellveggene i breen smelter bort forsvinner "støtten" som har holdt eskeren sammen. Resultatet er at eskeren kollapser, og store kornstørrelser som er avsatt på toppen vil bli påvirket av tyngdekraften og falle ned. 

Avhengig av avsetningsforhold da eskeren ble dannet kan eskere bli opptil 10-20 m høye og flere kilometer lange. De finnes som regel i innlandet i en dalbunn eller på flate områder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.