escitalopram

Escitalopram virker ved å øke nivået av serotonin i hjernen. Serotonin er et av de kjemiske signalstoffene (nevrotransmittere) i hjernen som formidler nerveimpulser mellom hjernens nerveceller. Nervecellene kommuniserer med hverandre ved å skille ut nevrotransmittere. Nevrotransmittere kan enten ha en stimulerende eller hemmende effekt på nervecellen den påvirker.

Serotonin er en svært viktig nevrotransmitter og er involvert i reguleringen av flere prosesser, blant annet humøret. Serotonin lagres i små blærer (vesikler) i enden av nervecellen og frigjøres i synapsespalten, som er en spalte mellom to nerveceller hvor signalstoffer fra den ene nervecellen frigjøres (presynaptisk) og diffunderer til den andre cellen (postsynaptisk). Etter frigjøringen binder serotonin seg til en reseptor på den postsynaptiske nervecellen.

Etter at serotonin har bundet seg til postsynaptiske reseptorer, vil den inaktiveres på én av to måter: enten vil den brytes ned av enzymer, eller bli tatt opp igjen i den presynaptiske cellen via et transportprotein. Serotonin har et spesifikt transportprotein som kalles SERT (serotonintransportør).

Escitalopram hemmer SERT og vil dermed hindre gjenopptak av serotonin. Dette øker mengden serotonin i synapsespalten. Så lenge serotonin er tilgjengelig i synapsespalten, kan det fortsette å binde seg til reseptorene postsynaptisk og utøve sin effekt. Escitalopram forlenger med andre ord effekten av det naturlige serotoninet i hjernen.

Escitalopram er et av de mest brukte antidepressivene i Norge, og er førstevalget ved legemiddelbehandling av depresjon. Det kan også brukes i behandling av panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse og posttraumatisk stresslidelse.

Escitalopram foretrekkes fremfor andre antidepressiver fordi det er bedre tolerert og har færre bivirkninger enn for eksempel trisykliske antidepressiver. Selve effekten kommer først etter noen uker, vanligvis fire til seks uker.

Escitalopram finnes i form av tabletter og dråper. De vanligste handelsnavnene i Norge er Cipralex og Escitalopram.

Bivirkningene er som regel kraftigst i begynnelsen av behandlingen, men avtar i løpet av én til to uker. Noen av de vanligste bivirkningene er kvalme, diaré, hodepine og søvnproblemer. Andre bivirkninger i starten av behandlingen er økt angst, agitasjon og uro.

Grunnen til at kvalme er en vanlig bivirkning, er fordi serotonin stimulerer kvalmesenteret i hjernen. Ved å øke nivået av serotonin, øker vi også denne effekten på kvalmesenteret.

Seksuelle bivirkninger som nedsatt libido kan også forekomme. Disse kan være vedvarende utover de første ukene av behandlingen.

Det er viktig at escitalopram ikke avsluttes brått, da dette kan gi opphav til seponeringssyndrom. Symptomer på seponeringssyndrom kan være kvalme, angst, hodepine og søvnforstyrrelser. Disse kan vare i opptil tre uker. Escitalopram skal derfor trappes ned gradvis.

Siden escitalopram og andre SSRI-legemidler øker nivået av serotonin i hjernen, kan serotoninmengden øke utover det som er ønskelig. Et eksempel er kombinasjonen av escitalopram og det sterke smertestillende middelet tramadol. Dette kan føre til blant annet endret mental tilstand, hjertebank, ustabilt blodtrykk, kvalme og oppkast. Se serotonergt syndrom.

• depresjon
• serotonin
• SSRI

• Norsk legemiddelhåndbok: Selektive serotoninreopptakshemmere