Erkjennelsesevne, også kalt epistemisk evne, er en evne som under riktige omstendigheter og når det gjøres god bruk av den vil kunne gi opphav til ny kunnskap. Man skiller da klart mellom evner som er i stand til å generere ny kunnskap og de som er i stand til å behandle eller bevare kunnskap. De siste er ikke erkjennelsesevner per se, selv om de gjerne støttet opp om erkjennelsesevnene. Noen evner kan kombinere disse funksjonene.

Ulike typer erkjennelsesevner

Siden det er stor uenighet blant filosofer om hva som er opphavet til all kunnskap, vil det også herske uenighet blant filosofer om hvilke evner som strengt tatt skal regnes som erkjennelsesevner. De fleste filosofer regner persepsjon og de ulike persepsjonsevnene (for eksempel sansene syn, hørsel, lukt, smak og berøring) som erkjennelsesevner, siden disse kan brukes til å tilegne seg ny kunnskap om den ytre virkeligheten, og om seg selv dersom de bare brukes på rett måte.

Mange filosofer vil også regne fornuftsevne (eller våre logiske eller deduktive evner) som en evne i stand til å generer ny kunnskap, men her kan det også være uenighet, ettersom noen filosofer anser deduktivt utledet kunnskap som å behandle kunnskap man allerede har snarere enn å legge ny kunnskap til.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg