epoksylakker

Epoksylakker, lakker med hovedsakelig epoksyharpikser som bindemiddel. De kan være pigmenterte (epoksymaling) eller klare, og utmerker seg ved god heft til de fleste underlag, stor slitasje-, kjemikalie- og vannbestandighet, men ikke særlig god bestandighet mot sollys. Den mest vanlige type til gulvlakkering osv. er den lufttørrende epoksyesterlakk med epoksyharpiksestere av umettede fettsyrer som bindemiddel.

Faktaboks

Uttale
epˈoksylakker

Tokomponent-epoksylakker kan bestå av en komponent med vanlig, umodifisert epoksyharpiks og en med en herder av syre-, amin- eller polyamid-amintype som kan gi herding helt ned til romtemperatur. Det produseres også vannbaserte, mer arbeidsmiljøvennlige typer, der de to komponentene hver for seg er emulgert i vann. I industrilakker for ovnsherding, f.eks. i emaljelakker for kjøleskap og så videre, brukes ofte urea- eller melaminharpikser som herder og tilleggsbindemiddel til epoksyharpiksen. Epoksyharpikser for metallbeskyttelse fremstilles også i form av fine pulvere som ved oppvarming blir sintret og herdet til et sammenhengende belegg på metalloverflaten.

Pga. sin gode adhesjon og korrosjonsbeskyttende evne brukes epoksymaling også som grunning (primer) ved lakkering av stål og andre metaller, og til beskyttelse av betong er den også velegnet, eventuelt med tilsetning av tjære. Særlig korresjonshindrende er epoksylakker med polyamid-aminer som herder. De utmerker seg også ved å kunne påføres under vann (f.eks. oljerigger).

Fysiologisk virkning

Epoksyforbindelsene er reaktive forbindelser også i biologisk materiale og kan reagere med henholdsvis amino-, hydroksyl- og karboksylgrupper. Epoksyforbindelsene er derfor irriterende for slimhinner og hud, og de fleste forbindelsene kan føre til hudallergi og er til dels sterkt lungeirriterende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg