Epitet er det siste av de to leddene som til sammen utgjør et vitenskapelig artsnavn. For eksempel har arten isbjørn det vitenskapelige navnet Ursus maritimus. Her er slektsnavnet Ursus og artsepitetet maritimus.
Det hender at flere arter har det samme artsepitetet. For eksempel har planten fjærehøymol det vitenskapelige navnet Rumex maritimus.
Epitet blir av og til feilaktig kalt artsnavn, men dette bør unngås. Ursus maritimus er et artsnavn, maritimus et artsepitet.
Et artsepitet kan for eksempel si noe om hvor arten lever, som hos isbjørnen hvor maritimus betyr 'som har med hav å gjøre'. Et annet eksempel er det latinske navnet på skogstorkenebb, Geranium sylvaticum, der sylvaticum betyr 'som hører til skogen'.
Noen ganger beskriver artsepitetet hvordan organismen ser ut, som for eksempel nyserot, Veratrum album, der album er latin for 'hvit' og viser til den hvite blomsten. Et annet eksempel er praktbrudespore, Gymnadenia densiflora, der densiflora betyr 'tettblomstret'.
Artsepitetet kan også beskrive hvor arten finnes, eller første gang ble funnet, som messinglaven, Caloplaca dovrensis, som bør ha en tilknytning til Dovre ettersom dovrensis betyr 'fra Dovre'.
Artsepitet kan også bære navn etter personer, som edderkoppen Acanthogonatus messii oppkalt etter fotballspilleren Lionel Messi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.