Epitel. Enlaget plate-epitel.

KF-bok. begrenset

Epitel. Enlaget kubisk epitel.

KF-bok. begrenset

Epitel. Flerlaget plate-epitel, sett i snitt.

KF-bok. begrenset

Epitel. Enlaget sylindrisk epitel forsynt med flimmerhår, snitt.

KF-bok. begrenset

Epitel. Falsk flerlaget (= flerradet) flimmerepitel fra luftveiene hos pattedyr. Innskutt mellom flimmercellene sees enkelte slimproduserende begerceller. Celler som ikke når opp til den frie overflate, utgjør reserveceller til erstatning for utslitte celler som faller ut av epitelet.

KF-bok. begrenset

(av epi- og gr. 'brystvorte'), overflatevev, cellevev som dekker kroppens ytre flater eller fôrer indre hulrom og kanaler (med unntak av knoklenes leddflater). Epiteler er karakterisert ved sammenhengende celler i ett eller flere lag med bare lite mellomcellesubstans. Epiteler har en fri overflate, og cellene ligger tett pakket liksom brosteiner i en gate. Den motsatte flaten hviler på en meget tynn matte av fine bindevevsfibriller, såkalt basal lamina eller basalplate, som er forbundet med det underliggende bindevevet.

Av alle cellevev regnes epitel som det opprinneligste. Det utgjør hele kroppen hos de enkleste flercellede dyr (polyppdyr). Hos dyr med mer kompleks bygning gjenfinnes forholdet under de første utviklingsstadier (gastrula). Epiteler kan derfor inndeles etter sin embryonale opprinnelse i ektodermalt epitel (f.eks. overhud), entodermalt epitel (f.eks. tarmslimhud) og mesodermalt epitel. Sistnevnte betegnes oftest som mesotel (f.eks. serøse hinner) eller endotel (f.eks. innerkledninger i blod- og lymfeårer). Betegnelsen epitel benyttes iblant om solide cellemasser i form av bjelkeverk, strenger eller rør som er utviklet fra et typisk epitel.

Vanligvis beskrives og inndeles epiteler etter sitt utseende, dvs. etter antall cellelag, cellenes form, cellekjernenes stilling (enradet–flerradet) og ytterflatens karakter, men kan også få navn etter sin funksjon. Enlaget epitel kan bestå av lave eller høye prismatiske sylinderepitelceller, mellom disse står kubiske epitelceller. Er et epitel flerlaget, som f.eks. hos virveldyr, får det betegnelse etter overflatelagets celler; de dypereliggende har oftest mer uregelmessig form. I flerlaget plate-epitel er bare cellene i de ytterste lagene flate, mot dybden blir cellene etter hvert kubiske og sylindriske. I flerlaget sylinderepitel er bare de overfladiske cellene høye, de dypere er kubiske. Falsk flerlaget epitel har samtlige celler stående på basalplaten, men ikke alle når opp til den frie epitelflaten, cellekjernene vil derfor bli liggende i varierende høyde over basalplaten (flerradet).

Epitelcellenes frie overflate kan variere i utforming. Den kan være forholdsvis glatt eller forsynt med mer eller mindre tettstående fremspring av cytoplasma, mikrovilli. I tarmen bidrar disse til å øke den oppsugende flaten betydelig. I luftveiene kan cellenes frie flate ha flimmerhår (cilier). Slike epiteler betegnes flimmerepitel. Flimmerhårene er i uavbrutt bevegelse, de svinger alle i takt, raskt mot én kant og langsomt tilbake igjen og frembringer derved en strømmende bevegelse i fuktigheten på overflaten. I kjertelepiteler har et flertall av cellene til oppgave å utskille substanser. En del epiteler utskiller på overflaten en fast hinne, kutikula, eller epitelets ytterste celler forhornes (f.eks. hudens hornlag).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.