episkleritt

Man antar at tilstanden er en såkalt autoimmun sykdom, det vil si at kroppens immunforsvar angriper eget vev. Tilstanden sees hyppigere hos pasienter med andre autoimmune sykdommer som for eksempel leddgikt, Sjøgrens syndrom, vaskulitter samt kroniske betennelsestilstander i tarmen. De fleste som får episkleritt har likevel ingen av disse tilstandene. Episkleritt rammer oftest unge og middelaldrende voksne. Kvinner rammes noe hyppigere enn menn.

Sykdommen kan også sees hos barn, men da noe oftere hos gutter.

Ofte er det eneste sykdomstegnet et rødt øye. Det kommer gjerne i løpet av timer eller få dager. Vanligvis er bare det ene øyet påvirket.

På bakgrunn av utseendet deler man episkleritt i to hovedtyper: nodulær og simpel type. Ved den nodulære typen er det en avgrenset rødme med en knuteformet hevelse. Simpel type er vanligere. Den har ingen slik hevelse, men rødmen kan enten være avgrenset (sektoriell episkleritt) eller, sjeldnere, diffust utbredt (diffus episkleritt).

Andre mer sjeldne symptomer er tåreflod og/eller lett irritasjon i øyet.

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av sykehistorien og utseende. Hvis legen er i tvil om det kan foreligge en mer alvorlig, og vesentlig mer sjelden tilstand som skleritt, kan legen gi noen øyedråper (metaoxedrin) som vil avbleke rødmen ved episkleritt, men ikke ved skleritt.

Sykdommen går nesten alltid over av seg selv i løpet av få uker, litt senere hvis det dreier seg om den nodulære typen. Behandling med kortikosteroidholdige øyedråper vil imidlertid forkorte forløpet betydelig og gis derfor ofte i noen få uker.

Omtrent en fjerdedel av pasientene vil bli rammet igjen seinere i livet.

• øynene
• betennelse