epigrafikk - iran

Epigrafikk. Utsnitt av en persisk mosaikk-inskripsjon på et fortløpende bånd rundt kuppelen på moskeen Mashid-e-Shah i Mashhad, Iran, som siterer Qasem-e-Anvar, en dikter fra 1500-tallet. Fra Corpus Inscriptionum Iranicarum.

Epigrafikk av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Epigrafikk er læren om tolkning av innskrifter. De eldste bevarte iranske innskrifter stammer fra akemenide-tiden, 500–300-tallet f.Kr. Skriften er en modifisert kileskrift; teksten er på gammelpersisk, dvs. dialekten i provinsen Parsa (nå Pârs eller Fârs) i det sørvestlige Iran, ofte også på akkadisk og elamittisk.

De viktigste innskriftene er fra Dareios 1s og Xerxes' tid (522–465 f.Kr.). Særlig berømt er den store Behistun-innskriften, hvor Dareios 1 forteller om sin kamp for å vinne kronen. Tydningen av de gammelpersiske innskrifter gav nøkkelen til den babylonske kileskrift og la grunnlaget for assyriologien.

Fra arsakidisk og sasanidisk tid har vi betydelige innskrifter i arameisk skrift både på mellompersisk og partisk, foruten på gresk og arameisk. Det er også funnet innskrifter på forskjellige iranske språk i Sentral-Asia (sogdisk, khotansakisk, khvarezmisk, baktrisk). Skriftsystemene er av semittisk, gresk og indisk opprinnelse.

Vår tids fremste ekspert på iransk epigrafikk er utvilsomt nordmannen Prods Oktor Skjærvø, professor ved Harvard University.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg