De tidligste eksemplene på skrift, slik vi forstår begrepet, stammer fra det gamle Midtøsten. De eldste eksemplene er funnet i byen Uruk i Sumer, og stammer fra rundt 3300 fvt. Disse omfatter skrift av billedkarakter (piktogrammer) og viser også at et 10-tallsystem er oppfunnet på et meget tidlig tidspunkt. 

Den aller eldste skriften består av innprikkede store hull for å angi tallet på storfe og små hull for å angi tallet på småfeet. Senere ble det utviklet mer tydelig billedlige tegn, som så igjen ble stilisert til det vi kaller kileskrift.

Kileskriften ble etter hvert brukt over et stort område i rundt 3000 år. Den ble også benyttet til å skrive de semittiske språkene akkadisk, eblaittisk og elamittisk, samt hettittisk og hurritisk. En stor del av vår viten om disse gamle kulturene stammer fra tekster skrevet på kileskrift og på leirtavler. Store arkiver skriver seg fra Ninive, Nimrud, Nippur, Nuzi, Mari og andre steder, og pågående utgravninger bringer fortsatt nytt for dagen. Nye oversettelser gir stadig bedre innblikk i disse gamle kulturene.

Da kileskriften ble tydet på midten av 1800-tallet, fikk den moderne verden et innblikk i en fjern fortids måter å organisere og forstå samfunnet på. Man fikk også innblikk i fortidens religioner, og oppdaget at mange av vår tids religiøse forestillinger har røtter tilbake til det gamle Mesopotamia.

Tekstene omfattet både handelsdokumenter, administrative tekster, lønningslister, krigsberetninger, lovtekster (Ur-Nammus og Hammurabis lover), kongelister, myter og vakre hymner til de store gudene, samt store episke fortellinger som Enuma Elish og Gilgamesh.

Siden 1964 er det gravd frem rundt 17 000 kileskrifttavler fra Ebla i Syria, hvorav en stor del stammer fra byens storhetstid (ca. 2500–2240 fvt.). De er dels på eblaittisk, en nordsemittisk dialekt, dels på sumerisk. Tavlene gir opplysnigner om handel, administrasjon og politiske forhold på denne tiden

Ras Shamra (det gamle Ugarit) i Syria er det siden 1929 funnet hundrevis av mytologiske og historiske tekster fra ca. 1300 fvt., skrevet på tavler med en alfabetisk kileskrift. Disse har gitt oss kunnskap om vestsemittisk religion. Dette har vært viktig for vår forståelse av tidlig israelittisk religion.

I løpet av 1900-tallet ble det også funnet mange mindre ikke-bibelske innskrifter fra det Det gamle Israel. Forskere er ikke enige om hvilken som er den eldste. Et av alternativene er den såkalte Gezer-kalenderen, som ble funnet allerede i 1908. Den er skrevet på en tidlig form for hebraisk, med fønikiske skrifttegn, og stammer fra 900-tallet fvt. Andre alternativer er funnet nylig. Det dreier seg om et potteskår med en uklar tekst, funnet i Khirbet Qeiyafa i 2008, på grensen mellom det gamle Juda og Fønikia. Skrifttypen er fønikisk, men flere forskere mener språket kan være hebraisk.

Andre foreslåtte muligheter er et ostrakon funnet i Tel Zayit i 2005. Her dreier det seg om et potteskår med løsrevne bokstaver som kan ha vært en slags "øvingsark". En ytterligere mulighet er et potteskår funnet i Izbet Sarta allerede i 1970, også dette et øvingsstykke.  

Føste fra 800-tallet har vi sikre hebraiske innskrifter. Best kjent er Mesha-stelen fra Moab (800-tallet fvt.) som ble funnet allerede i 1868. I 1975–76 ble det funnet interessante og omstridte funn i det gamle karavanseraiet i Kuntillet Ajrud i det østlige Sinai. Det dreier seg om to store krukker, smykket med enkle tegninger og hebraiske skriblerier. Arkeologene mener disse stammer fra Joash´regjeringsstid (ca. 818–802 fvt.) Tekstene nevner blant annet guden JHVH sammen med gudinnenavnet Ashera

Fra Juda rike har vi den kjente Siloah-innskriften i vanntunnelen under Jerusalem (ca. 700 fvt.) og gravinnskrifter fra El–Qom i det judeiske kjerneland. Disse dateres til ca. 750–700 fvt. Vi har også de såkalte Lakish-ostraka (potteskår) og amuletter med fra sent på 600-tallet fvt., umiddelbart før babylonerne nådde Jerusalem. Fra hele perioden finnes også et stort antall personlige stempler, som ofte er dekorert med bilder og eierens hebraiske navn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.