Mens billedskrift av varierende utforming og kompleksitet er kjent fra mange områder i før-spansk Amerika (f.eks. Andes, Panama og flere steder i Nord-Amerika), var skrift i egentlig forstand bare kjent i Mesoamerika, hvor den forekommer som inskripsjoner på stein (stucco) og ben eller malt på kalkede vegger (fresko), barkpapir eller hjorteskinn (pergament).

Den mest utviklede skriftform tilskrives mayaene, som ved vår tidsregnings begynnelse reiste steinstøtter eller steler med kalendariske, historiske og rituelle innskrifter i et system som formodentlig kombinerer ideogrammer med fonetisk/fonemiske elementer i rebuslignende sekvenser. Tegnene kalles glyphs (eng.) i faglitteraturen.

Imidlertid er det klarlagt at grunnlaget for dette skriftsystemet og den astronomisk-matematiske notasjon må søkes utenfor det tradisjonelle maya-området. Innskrifter på steinstøtter fra ca. 600 f.Kr. er funnet ved Monte Albán i Oaxaca. Arkeologene kaller denne epoken Monte Albán 1. Karakteristisk for perioden er skulpturer og innhugde «dansende figurer» ledsaget av tekst og kalendariske nedtegnelser. Stilen kalles da også danzante. Den viser likhetstrekk med olmecstilen i Veracruz-området og regnes som en forløper til mayaenes kalender- og skrifttradisjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.