Det eldste skriftsystem i denne del av verden utviklet seg i tidlig kinesisk kultur, nærmere bestemt i området omkring Huang Hes nedre løp, med nåværende Henan som et tidlig sentrum. Det dreier seg om en høyt utviklet billedskrift, sannsynligvis et rent kinesisk kulturprodukt, hvis opprinnelse går tilbake til ca. 2000 f.Kr. eller kanskje enda lenger. Tekstene er risset inn på bronsekar, våpen, stein osv., men hovedmassen av tekster er å finne i de store mengder av dyreben og skilpaddeskall som er funnet ved Anyang og ved Zhengzhou, som var to av hovedstedene i Shang-perioden (ca. 1500–ca. 1100 f.Kr.). Disse tekstene er orakelinnskrifter, og inneholder ca. 3000 forskjellige tegn, hvorav omtrent halvparten er tydet. Skriften er forløperen for det nåværende skriftsystem. Fra ca. 900 f.Kr. foreligger den i en stilform som vanligvis kalles dàzhuàn (大篆), dvs. den store seglskriften. Den ble på 200-tallet avløst av xiǎozhuàn (小篆), den lille seglskriften. Kinesisk epigrafikk, som har vært dyrket i århundrer, knytter seg særlig til tydningen av disse tekster. De har ingen særlig litterær verdi, men kaster i noen grad lys over kinesernes tidlige religiøse og kosmologiske forestillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.