Epifysen er en kjertel midt i hjernen som lager hormonet melatonin. Epifysen er viktig i forbindelse med reguleringen av døgnrytmen. Kjertelen mottar impulser fra synsbanene via hypothalamus, samt fra den sympatiske grensestrengen.
epifysen
Epifysen. Figuren viser en skjematisk og forenklet versjon av nervebanene (blå) som formidler lyssignalene fra øyet. De har sin første koblingsstasjon i hjernestammen (hypothalamus) i nær tilknytning til lokale nervecellekretser som gir opphav til vår innebygde, circadiane rytme. Signalet formidles videre fra hypothalamus til det øvre sympatiske halsganglion og derfra til epifysen hvor utskillelsen av melatonin blir hemmet av lysaktiverte signaler fra øynene. Utskillelsen av hormonet er derfor høyest om natten, og dette bidrar til å synkronisere vår innebygde døgnrytme med soldøgnet.
Beskrivelse
Kjertelen er cirka 8–10 millimeter lang og 5 millimeter tykk. Utseendet kan minne om en kongle, derav det latinske navnet pineale (latin: pinea, 'pinjekongle'). Den dannes som en utvekst fra taket i mellomhjernens tredje ventrikkel.
Epifysen er relativt sett størst hos spedbarn, men reduseres i størrelse allerede før puberteten. Hos voksne dannes det kalsiumsalter i kjertelen, slik at den blir synlig på røntgenbilder. Den blir derfor brukt som et «landemerke» ved vurdering av bildeundersøkelser av hjernen. En forskyvning av epifysen kan tyde på at noe har vokst fram og skjøvet på den, for eksempel en svulst i hjernen.
Funksjon
Kjertelens funksjon hos mennesket er ikke fullstendig klarlagt. Den produserer hormonet melatonin som er en kraftig antioksidant, avledet av serotonin. Melatonin har en klar sammenheng med døgnvariasjoner i aktivitet (cirkadiske rytmer), slik at vi blir trette om kvelden når produksjonen av dette hormonet er på sitt høyeste.
Indirekte mottar epifysen lysinntrykk via øynene. Lyset hemmer, og mørke omgivelser stimulerer epifysens produksjon av melatonin. Likevel er også andre faktorer med på å styre dette siden også blinde har døgnrytme.
Dessuten kan det se ut som om hormonet er med på å styre tidspunktet for pubertetens begynnelse.
Historikk
Descartes' oppfatning av synsinntrykkenes forening i epifysen, hvor de omgjøres til en spiritus animalis og derfra ledes gjennom nervene. Fra Discours de la méthode, Leyden 1638, Nasjonalbiblioteket i Paris.
Den franske filosofen og hobby-anatomen René Descartes mente at epifysen formidlet forbindelsen mellom kropp og sjel. Den var den eneste delen av storehjernen som ikke forelå i en dobbelform, og han mente derfor at den var det sted hvor de to hjernehalvdelenes oppfatning av et objekt kunne samle seg, før den nådde sjelen. Han mente (feilaktig) at dyrene ikke hadde en epifyse, og dermed heller ikke sjel, fordi de ikke kunne tenke.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.