Entrelacs. Irsk båndornamentikk på gravkors i stein fra Aberlamo.

KF-bok. begrenset

Entrelacs, ornament dannet av slyngede bånd som skal gi inntrykk av å være flettet sammen. Det har sin opprinnelse i to-båndsfletningen, som iallfall så tidlig som i bronsealderen ble benyttet til dekorasjon. I gresk og tidlig romersk kunst benyttet man entrelac vesentlig til bordmotiver dannet av to-, tre- og fire-båndsfletninger. I senromersk tid derimot ble entrelac anvendt friere og hyppigere og fikk stor innflytelse på vesteuropeisk ornamentikk. Ornamentet var således allerede tidlig på 500-tallet en vesentlig bestanddel av den båndformede dyreornamentikk hos germanerne; og på 600-tallet ble knuter et av de viktigste kjennemerker for båndornamentikken hos langobardene i Italia og hos nordboene, men især i den irske kunst, hvor den ble rikelig anvendt og gjenstand for virtuos behandling.

I vikingtiden finner man i den såkalte «ringkjede» prøve på en ornamentikk som har sitt utgangspunkt i spaltede bånd. Mens entrelac-motivene nådde en rik blomstring i den islamske kunst, førte senmiddelalderen ikke til noen fornyelse. Under renessansen derimot utfoldet de seg på nytt med tilsig av motiver fra islamsk kunst, særlig i Spania. En fortsettelse fikk man blant annet i den såkalte Berains stil med de «brukne bånd». Ornamentet finnes også i kinesisk og japansk kunst; også andre steder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.