Krageormer er en klasse av dyr i rekken hemichordater (Hemichordata). De er ormelignende, marine dyr med et tredelt legeme: en hodelapp eller snabel, et kort midtstykke og en lang bakkropp. Det er dype furer mellom de tre kroppsdelene, og snabelen kan av og til minne om en eikeknøtt.

Faktaboks

Også kjent som
enteropneuster
Vitenskapelig navn
Enteropneusta

Krageormer og fjærgjellehemikordater representerer en overgang mellom pigghuder og ryggstrengdyr.

Snabelen er et graveredskap og forsynt med slimkjertler. De graver ganger i mudder og sand på grunt vann. De fleste blir 10 centimeter lange.

Fra tarmen går en blindsekk inn i snabelen. Blindsekken ble av enkelte forskere tydet som en forløper til virveldyrenes ryggstreng. Men det har vist seg at dette må være en parallell utvikling.

Andre bygningstrekk minner også om virveldyr, og blant annet har mange arter gjellespalter i den forreste delen av tarmen. Larven minner om pigghudenes larveform.

Mest kjent er slekten Balanoglossus, hvor det finnes et par arter i våre farvann. Arter i slekten er fra 2 centimeter til over en meter lange. Det siste gjelder Balanoglossus gigas fra Brasil.

Hos oss forekommer også Harrimania, som finnes i sandfylte, døde muslingskall langs kysten av Sørlandet og Vestlandet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

krageormer
Enteropneusta
Artsdatabanken-ID
445
GBIF-ID
277

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg