Energiskog, plantasjer av hurtigvoksende trær som høstes for energiformål, se bioenergi. Trærne høstes unge for å få maksimal biomassetilvekst; høsting skjer maskinelt og stamme og grener hugges til flis. I Norge har det vært drevet forsøk med pil og andre hurtigvoksende lauvtreslag. Trærne blir høstet etter 3 til 5 år når høyden er ca. 6 meter, og stubbeskudd sikrer foryngelsen. I Sverige er nå ca. 200 000 daa tilplantet med energiskog.

I varmere klima vil arter av akasie, eukalyptus, pil og poppel være aktuelle plantasjetrær for energiskog. Mange steder er vanntilgang den begrensende faktoren for tilvekst, men energiskog med kort omløpstid vil også trenge bedre næringstilgang enn tradisjonell produksjonsskog. Brasil er det landet som i størst utstrekning har satset på skogplantasjer til energiformål. Her har store arealer av hurtigvoksende eukalyptus gjennom årtier vært brukt til produksjon av trekull til landets stålindustri, og til produksjon av varme og elektrisitet i varmekraftverk.

Energiskog har visse fordeler framfor andre energivekster. En er ikke avhengig av årlig høsting, og hogst kan utsettes i år med lave priser på annen energi. Trærne kan også alternativt bli stående og senere brukes til tremasse, fiber eller skurtømmer. Energiskog konkurrerer som oftest ikke om de samme arealene som brukes til matproduksjon. Derimot vil rydding av regnskog og annen naturskog til fordel for monokulturer med energiskog få betydning for biologisk mangfold, jordsmonn og vannbalanse, og føre til økt erosjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.