EMK opprettet opprinnelig et todelt overvåkningssystem med en kommisjon og en domstol. Den europeiske menneskerettskommisjonen ble oppløst da TP11 trådte i kraft 1. november 1998. Fra samme dato gikk EMD over fra å være en domstol som satt sammen i sesjoner og som bare kunne behandle klagesaker mot stater som hadde akseptert Domstolens jurisdiksjon, til å bli en permanent domstol med tvungen jurisdiksjon. Dette innebærer at alle medlemsstater i EMK er forpliktet til å godta EMDs kompetanse til å behandle individklagesaker mot den enkelte staten.
EMDs sammensetning og funksjoner reguleres av EMK del II, artikkel 19 til 51. Domstolen er sammensatt av 46 dommere, én fra hver konvensjonsstat, som er oppnevnt i sin personlige kapasitet uten noen bindinger til staten. Fra 2019 er Arnfinn Bårdsen norsk dommer.
EMD har etablert seg som en meget produktiv og innflytelsesrik domstol. Etter hvert har domstolen mottatt langt flere klager enn den har hatt kapasitet til å behandle, noe som førte til en meget stor restanseliste i EMD. Toppunktet ble nådd 31. august 2011, da EMD hadde en restanse på 160 200 ubehandlede saker. Fra da begynte man å merke virkningene av endringer innført gjennom TP14 i 2010 som hadde som hensikt å innføre enklere prosedyrer for å avvise klager. Siden er det tatt flere skritt for å bidra til en mest mulig effektiv saksbehandling i EMD.
I 2013 ble det vedtatt to nye tilleggsprotokoller til EMK. TP15 innfører en henvisning til subsidiaritetsprinsippet og til statenes skjønnsmargin i hovedkonvensjonens fortale, i tillegg til å stramme inn på fristen for å inngi en klage til EMD. TP16 innfører en prosedyre for at statenes øverste domstoler kan be EMD om rådgivende uttalelser om tolkningen av konvensjonens bestemmelser. TP16 trådte i kraft 1. august 2018 etter at ti land hadde ratifisert. TP15 er en endringsprotokoll som ikke kunne tre i kraft før alle konvensjonsparter ratifiserte den, og denne trådte i kraft først 1. august 2021.
Kommentarer (5)
skrev Brita Engebakken
Jeg foreslår at tittelen på artikkelen endres til den europeiske menneskerettskonvensjonen (med liten bokstav) i tråd med norsk rettskrivning. Hvis dere har valgt stor "d" fordi det er en overskrift, bør dere kanskje endre alle andre overskrifter som ikke starter med stor forbokstav (f.eks. innaskjærs).
Med vennlig (og litt pirkete) hilsen
Brita
skrev Brita Engebakken
Jeg foreslår at tittelen på artikkelen endres til den europeiske menneskerettskonvensjonen (med liten bokstav) i tråd med norsk rettskrivning. Hvis dere har valgt stor "d" fordi det er en overskrift, bør dere kanskje endre alle andre overskrifter som ikke starter med stor forbokstav (f.eks. innaskjærs).
Med vennlig (og litt pirkete) hilsen
Brita
svarte Kjetil Mujezinović Larsen
Hei, Brita! Dette må jeg overlate til redaksjonen. Kommentaren din fikk meg til å lete etter kildene, og jeg ser nå at Språkrådet sier liten "d" slik du skriver (https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/sprak-i-lover-og-forskrifter/skriverad/rettskriving/stor-og-liten-forbokstav/), så jeg sier takk for opplysningen, dette var jeg faktisk ikke klar over. Konvensjonen skrives nemlig i praksis omtrent alltid med stor "D" på norsk, også i offisielle dokumenter (stortingsmeldinger, proposisjoner, høyesterettspraksis, osv,) og det er innarbeidet skrivemåte i alle rettslige sammenhenger. I lovtekster ser jeg at det varierer - forvaltningsloven bruker liten "d", straffeprosessloven, tomtefesteloven og arrestordreloven bruker stor "D". Jeg noterer meg derfor det du helt riktig påpeker, og skal ta det opp med redaksjonen. I leksikonsammenheng er det utmerket med pirk! Vennlig hilsen Kjetil.
svarte Kjell-Olav Hovde
Takk for fint kommentar Brita. Hvis du gir oss valget mellom å rette én artikkel eller alle, så får vi for den ene ; ) Neida, vi skal begrunne det litt mer ordentlig. Som Kjetil påpeker er det vanlig å skrive denne tittelen med stor "D" i faglitteratur og offentlige dokumenter, men lovtekstene er ikke konsekvente. Her i redaksjonen synes vi Språkrådet veiledning til godt språk i regelverk er en god rettesnor. Her står det at alle lover og forskrifter skrives med liten forbokstav (minuskel). Det samme gjelder konvensjoner, med mindre tittelen starter med et egennavn, som Svalbardtraktaten. Så jeg synes det er et godt forslag å endre til "den europeiske menneskerettskonvensjonen." Dette betyr ikke at vi alltid følger Språkrådet. Vi er veldig opptatt av hvordan fagmiljøene tar ordene i bruk, og noen ganger vil derfor vår praksis avvike fra Språkrådets råd. Noen ganger følger til og med Språkrådet etter SNL. Når det gjelder juridisk språkbruk har Språkrådet gjort et systematisk og solid arbeid med juridisk språk som er fint på linje med jus-miljøets klarspråksatsinger. Så her er det bra om vi alle trekker i samme retning. Takk for godt bidrag! Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.
skrev Kjetil Mujezinović Larsen
Hei, Brita! Dette må jeg overlate til redaksjonen. Kommentaren din fikk meg til å lete etter kildene, og jeg ser nå at Språkrådet sier liten "d" slik du skriver (https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/sprak-i-lover-og-forskrifter/skriverad/rettskriving/stor-og-liten-forbokstav/), så jeg sier takk for opplysningen, dette var jeg faktisk ikke klar over. Konvensjonen skrives nemlig i praksis omtrent alltid med stor "D" på norsk, også i offisielle dokumenter (stortingsmeldinger, proposisjoner, høyesterettspraksis, osv,) og det er innarbeidet skrivemåte i alle rettslige sammenhenger. I lovtekster ser jeg at det varierer - forvaltningsloven bruker liten "d", straffeprosessloven, tomtefesteloven og arrestordreloven bruker stor "D". Jeg noterer meg derfor det du helt riktig påpeker, og skal ta det opp med redaksjonen. I leksikonsammenheng er det utmerket med pirk! Vennlig hilsen Kjetil.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.