Emigrantene, vanlig betegnelse for de franske adelsmenn og andre tilhengere av det gamle regime som under den franske revolusjon rømte til utlandet, og derfra arbeidet for å knekke revolusjonen. De var tidvis en trussel mot den nye regjeringen. Nasjonalkonventet svarte med å konfiskere deres eiendommer, og de som returnerte, kunne risikere å bli henrettet. Under konsulatet endret dette seg, og 1802 ble det gitt generelt amnesti, og de fleste emigrantene vendte deretter tilbake. Etter 1814 utgjorde emigrantene de mest reaksjonære elementene i kretsen rundt Ludvig 18.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.