Emigrantene, vanlig betegnelse for de franske adelsmenn og andre tilhengere av det gamle regime som under den franske revolusjon rømte til utlandet, og derfra arbeidet for å knekke revolusjonen. De var tidvis en trussel mot den nye regjeringen. Nasjonalkonventet svarte med å konfiskere deres eiendommer, og de som returnerte, kunne risikere å bli henrettet. Under konsulatet endret dette seg, og 1802 ble det gitt generelt amnesti, og de fleste emigrantene vendte deretter tilbake. Etter 1814 utgjorde emigrantene de mest reaksjonære elementene i kretsen rundt Ludvig 18.