I romerretten en rettslig handling som frigjorde et barn for farsmakten (patria potestas) og gav det personlig myndighet. I eldre tid var emansipasjon bundet til strenge former; i Justinians rett var det nok at faren (farfaren osv.) avgav erklæring for retten i nærvær av barnet, uten at dette protesterte. Krav på emansipasjon hadde barnet bare i unntakstilfelle. Emansipasjon var et særromersk rettsinstitutt og hang nøye sammen med romernes særegne familierettslige og arverettslige forhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.