Hovedmengden av tekniske emaljeprodukter har støpejern eller stål som metallisk underlag. Råstoffet til emaljen er stort sett de samme som for gullsmedemalje: kvarts, feltspat, leire (ildfaste stoffer), boraks, soda (flussmidler), samt spesielle tilsetninger bl.a. for farging, bedring av hefteevnen til metallet, oksidasjon av forurensninger.

Råstoffene blandes og smeltes sammen til en såkalt fritte, som knuses ved bråkjøling i vann og deretter pulveriseres våt (av og til tørr) i kulemølle, evt. sammen med leire og andre tilsetningsstoffer. Våt masse påføres metallet ved dypping eller sprøyting, tørr masse ved påstrøing, og massen smeltes så fast til metallet.

Emalje legges som oftest på i minst to lag. Grunnemaljen kan være mørk på grunn av kobolt- eller nikkeloksid, som tilsettes for å bedre hefteevnen. Dekkemaljen gjøres opak ved tilsetning av tinnoksid, natriumantimonat osv.

Emalje kan beskytte mot korrosjon og slitasje, og den er lett å holde ren, men den tåler ikke støt eller brå temperaturendringer. I kjemisk industri, herunder næringsmiddel- og farmasøytisk industri, er emaljert stål og støpejern brukt i inndampere, reaktorer og mindre tanker.

I hjemmet er emalje brukt til badekar, vasker, kjøleskap og komfyrer. For kjemisk apparatur hvor termisk og kjemisk påkjenning er stor, er krystallisert glass ett alternativ.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.