elvemusling

Elvemusling blir 10–15 cm lang, opptil 7 cm høy, og har et mørkt, tykt og nærmest nyreformet skall.

• Les mer om anatomi i muslinger

En elvemusling er en stillesittende, gravende og langtlevende organisme som filtrerer næringen sin fra vannet.

Elvemusling har en eiendommelig livssyklus. Hunnene legger store antall egg, og larvene fester seg først på gjellene hennes. Etter en tid faller de av, og fortsetter med et parasittisk levevis på gjellene og finnene til laks eller ørret (i samme vassdrag kan det være genetisk forskjellige laks- eller ørretmuslinger). De ernærer seg av fiskens vev, men blir etter en tid små muslinger, som slipper seg ned på bunnen.

De voksne individene lever delvis nedgravd i elvebunnen, hvor de filtrerer næringspartikler fra vannet. Det betyr at de filtrerer store mengder vann (opptil 50 liter i døgnet) over gjellene og fungerer på den måten som en effektiv vannrenser. Hvis bestandene er store og dekker en betydelig del av elva, så vil mesteparten av vannføringen i vassdraget filtreres gjennom muslingene i løpet av ett døgn og på den måten bedre vannkvaliteten også for andre arter. Det muslingene ikke selv kan utnytte blir omdannet til «pellets» som legger seg på elvebunnen. Muslinger overfører på denne måten energi og næringsstoffer fra vannsøylen til alger og bunnlevende dyr og planter (bentos). Dette øker mengden bunndyr som igjen er viktig mat for fisk, for eksempel laks og ørret.

Elvemuslinger kan bli svært gamle, og tilhører et fåtall dyrearter som kan bli mer enn hundre år gamle. Det ble beregnet at et svensk eksemplar var mer enn 250 år gammel.

Elvmuslingen lever i elver i Skandinavia, Mellom-Europa, Sibir og Nord-Amerika. Den europeiske bestanden av elvemusling har avtatt dramatisk siden begynnelsen av 1900-tallet og mer enn 95 prosent av de gjenværende populasjonene i sørlige og sentrale deler av Europa er fragmentert og på vei til å forsvinne på grunn av sviktende rekruttering. Levedyktige populasjoner med naturlig rekruttering er i dag hovedsakelig begrenset til Skottland, Sverige, Norge og Kola-halvøya i Russland. Dette gjør at Norge har et betydelig ansvar for å ta vare på elvemuslingen i Europa, og derfor omtales den som en ansvarsart for Norge. Samtidig har nær en firedel av de kjente lokalitetene i Norge forsvunnet.

• ansvarsart
• naturforvaltning
• perlemuslinger
• perlefiske
• lov om perlefiskeriet

• Elvemuslingdatabasen for Norge (NINA)
• Om elvemusling (flodpärlmussla) i Sverige
• Undervannsvideo av elvemusling i finsk elv (WWF)

• Dolmen, D. og Kleiven, E. 1999. Elvemuslingen Margaritifera margaritifera – status og utbredelse i Norge. Fauna (Norsk zoologisk forening) 52(1), 26-33
• Havs och vattenmyndigheten 2020. Åtgärdsprogram för flodpärlmussla. Rapport 2020:19
• Larsen, B.M. & Magerøy, J.H. 2020. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2019. NINA Rapport 1837. Norsk institutt for naturforskning.
• Lopes-Lima, M., med flere. 2017. Conservation status of freshwater mussels in Europe: state of the art and future challenges. – Biological Reviews 92: 572-607.
• Miljødirektoratet 2018. Handlingsplan for elvemusling (Margaritifera margaritifera L.) 2019-2028. Rapport nr 1107|2018