Elveguder, ble i oldtiden dyrket i Hellas og også på romersk område. Man tenkte seg at elven ble behersket av en guddom, hvis gunst det var viktig å vinne, slik at elven skulle være til gagn. Elveguder blir oftest fremstilt som eldre, skjeggete menn med små horn. Mest kjent er en hellenistisk (aleksandrinsk) statue av Nilguden omgitt av små barn som symboliserer Nilens stigning, denne er i Vatikanmuseet. En annen er statuen av Tigrisguden, siden omarbeidet til Tiberguden, på Kapitol, som er fra romersk keisertid. Av og til tenkte man seg dem i tyreham. Man antok at elvegudene hadde evne til å forutsi fremtiden og til å forvandle seg. Konger og adelsætter søkte ofte å føre sin stamtavle tilbake til egnens elveguder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.