Elevsinske mysterier, de mest berømte religiøse riter i det gamle Hellas. Grunnlaget er antagelig førgreske jordbruksfester, der man feiret utsæden, spiringen og innhøstingen av kornet. Kornets syklus ble i gresk tid illustrert i myten om Demeter og hennes datter Kore (Persefone), og denne myten ble knyttet til byen Elevsis. Hele historien om Demeter og Kore ble gjenskapt i de elevsinske mysterier. Demeterfester ble holdt i en rekke greske byer, men festene i Elevsis, Elevsinia, fikk en særstilling. På 500-tallet f.Kr. var mysteriene utviklet. Deltagerne dannet en sekt som trodde at guddommen ville vise seg for dem, og at de ville oppnå liv etter døden. Alle grekere hadde adgang til å delta i festen – også slaver. Kildene er på mange måter uklare. De innvidde, mystene, hadde taushetsplikt. Hymnen til Demeter, som forteller myten, er en av de homeriske hymner, antagelig skrevet omkring 600 før Athen underla seg Elevsis. Ellers er mysteriene omtalt hos flere kirkefedre, men deres ærend er polemisk.

De «små» Elevsinia fant sted i Athen tidlig på våren. Her ble Kores gjenkomst feiret. De «større» Elevsinia ble arrangert om høsten i Athen og Elevsis. Mystene gikk i prosesjon fra Athen til Elevsis, hvor innvielsen fant sted i flere netter på rad. Det var flere grader av innvielse. En stor rolle spilte de hellige ting, som ble hentet fra Elevsis til Athen, for så å følge prosesjonen tilbake. Under innvielsesseremonien manipulerte mystene disse hellige ting. De innvidde oppførte under festen flere liturgiske dramaer med emner fra myten.

De elevsinske mysterier samlet i omkring tusen år store skarer. Mange av tidens fremste menn lot seg innvie, blant andre Cicero og keiser Augustus. De ble siste gang feiret ca. 400 e.Kr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.