Et elektronhull er fraværet av et negativt ladet elektron i et materiale og er et sentralt konsept for å beskrive elektriske strømmer.

Ved endelig temperatur kan et elektron i energibåndet til et materiale øke sin energi og dermed etterlate et hull i sitt sted.

Illustrasjon av elektronhull. av Jacob Linder. CC BY SA 3.0

I prinsippet er et hull fravær av en negativt ladet partikkel i et fylt energibånd i et materiale, men i praksis kan man behandle det som en positivt ladet partikkel. Beskrivelsen av et fraværende elektron som et hull i bevegelse er mer gunstig enn alternativet, som er å beskrive den samlede bevegelsen til alle øvrige elektroner i forhold til det fraværende elektronet. Elektronhull kan også eksistere i ledende materialer, slik som metaller.

Elektronhull er dermed mobile ladningsbærere som blant annet eksisterer i valensbåndet til halvledere. Hull dannes ved termisk eksitering av elektroner fra valens- til ledningsbånd, ved doping med akseptorer eller ved belysning, som også fører til eksitering av elektroner til ledningsbåndet.

Massen til et elektronhull i valensbåndet er som regel forskjellig fra massen til et elektron i ledningsbåndet. I de fleste halvledere er massen til elektronhullet større på grunn av forskjellig krumning av energibåndene, hvilket medfører at elektronhull i et slikt tilfelle beveger seg saktere enn elektroner under et påtrykt elektrisk felt

Elektronhull i faste stoffer må ikke forveksles med positroner, som er antipartikler til elektroner. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.