Et elektronhull er fraværet av et negativt ladet elektron i et materiale og er et sentralt konsept for å beskrive elektriske strømmer.

Ved endelig temperatur kan et elektron i energibåndet til et materiale øke sin energi og dermed etterlate et hull i sitt sted.

Illustrasjon av elektronhull. av Jacob Linder. CC BY SA 3.0

I prinsippet er et hull fravær av en negativt ladet partikkel i et fylt energibånd i et materiale, men i praksis kan man behandle det som en positivt ladet partikkel. Beskrivelsen av et fraværende elektron som et hull i bevegelse er mer gunstig enn alternativet, som er å beskrive den samlede bevegelsen til alle øvrige elektroner i forhold til det fraværende elektronet. Elektronhull kan også eksistere i ledende materialer, slik som metaller.

Elektronhull er dermed mobile ladningsbærere som blant annet eksisterer i valensbåndet til halvledere. Hull dannes ved termisk eksitering av elektroner fra valens- til ledningsbånd, ved doping med akseptorer eller ved belysning, som også fører til eksitering av elektroner til ledningsbåndet.

Massen til et elektronhull i valensbåndet er som regel forskjellig fra massen til et elektron i ledningsbåndet. I de fleste halvledere er massen til elektronhullet større på grunn av forskjellig krumning av energibåndene, hvilket medfører at elektronhull i et slikt tilfelle beveger seg saktere enn elektroner under et påtrykt elektrisk felt

Elektronhull i faste stoffer må ikke forveksles med positroner, som er antipartikler til elektroner. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.