Elektronhull, mobil ladningsbærer som blant annet eksisterer i valensbåndet til halvledere. Hull dannes ved termisk eksitering av elektroner fra valens- til ledningsbånd, ved doping med akseptorer eller ved belysning, som også fører til eksitering av elektroner til ledningsbåndet.

I prinsippet er et hull fravær av en negativt ladet partikkel i valensbåndet, men i praksis kan man behandle det som en positivt ladet partikkel. Beskrivelsen av et fraværende elektron som et hull i bevegelse er mer gunstig enn alternativet, som er å beskrive den samlede bevegelsen til alle øvrige elektroner i forhold til det fraværende elektronet. Elektronhull kan også eksistere i ledende materialer, slik som metaller, hvor det ikke er hensiktsmessig å skille mellom valens- og ledningsbånd.

Massen til et elektronhull i valensbåndet er som regel forskjellig fra massen til et elektron i ledningsbåndet. I de fleste halvledere er massen til elektronhullet større på grunn av forskjellig krumning av energibåndene, hvilket medfører at elektronhull i et slikt tilfelle beveger seg saktere enn elektroner under et påtrykt elektrisk felt

Elektronhull i faste stoffer må ikke forveksles med positroner, som er antipartikler til elektroner. Se også energibånd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.