Elektrisk oppvarming i bolig, omfatter mange ulike systemer:

Elektrisk varmeovn; panelovn eller varmelister, fortrinnsvis plassert under vinduene med påbygd reguleringsbryter eller termostat, er rimelig i anskaffelse. Termostaten bør være utstyrt med natt- og helgesenkning av temperaturen, da dette gir en betydelig energibesparelse. Vanlig i dag er at ovnene styres trådløst fra en varmestyringsenhet plassert sentralt i huset. Ulempen med varmeovner er at de begrenser møblering og for eksempel lengde på gardiner. Tildekking kan føre til brann. Se også elektrisk oppvarming

Varmekabler brukes oftest i rom på bakkeplan, men kan benyttes overalt. Svært vanlig på bad, i hall, kjellerstue osv. Møbler med tett sokkel må ikke plasseres i områder med varmekabel, da dette kan føre til overoppheting og brann.

Strålevarmeanlegg er en fellesbetegnelse på ulike typer varmefolier, som er beregnet på innbygning i tak, vegger eller gulv. Det beste er å ha ca. 2/3 av varmebehovet i tak, og 1/3 i gulv. Varmestrålingen gir oppvarming på de gjenstander strålene treffer, også mennesker. Det føles varmere enn temperaturen tilsier, og vi kan holde lavere temperatur i rommet enn ved annen type oppvarming, og likevel ha samme følelse av varmekomfort. Dette gir mindre energiforbruk. Reflektorovner for bad, terrasser o.l. er også former for strålevarme.

Varmekabler, -folier og -matter skal alltid ha forankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm på maksimalt 30 mA. Dette kravet gjelder for varmesystemer i så vel brennbare som ikke brennbare gulv, tak og vegger og ved alle strømforsyningssystemer (nettsystem).

Varmluftsanlegg er et anlegg der luft blir varmet opp på tilsvarende måte som i en vifteovn. Den varme luften blir ført rundt i boligen via et system av kanaler og rør. Dette kan føre til støy i rør og kanaler, og støv og andre urenheter kan føres rundt i boligen. Løse vifteovner brukes fortrinnsvis til hurtig oppvarming og som supplement til andre varmekilder.

Elektrokjeler er normalt knyttet til et sentralfyringsanlegg, og brukes stort sett i boligblokker og andre større boligenheter. Vannet varmes opp i en varmtvannstank, og føres rundt i huset via rør til radiatorer, på samme måte som ved fjernvarme. Elektrokjeler benyttes også i eneboliger, og da vanligvis med rør i gulv som varmeavgiver, gjerne i kombinasjon med varmepumpe hvor varmekilden er sjø- eller jordvarme. Slike anlegg har relativt høy investeringskostnad.

En rimeligere form for tilleggsvarme som er blitt svært populært de siste årene, er varmepumpe som benytter uteluften som varmekilde; såkalt luft til luft - varmepumpe. Her kan eksisterende varmekilder, som ved eller elektrisitet, kombineres med rimelige luft/luft - varmepumper. Selv om uteluften vinters tid har mange minusgrader vil varmepumpen, som har et beskjedent eget strømforbruk, gi et betydelig bidrag til husets oppvarming (Se lenke til Enova nedenfor).

En må være klar over at for nye boliger kan plan- og bygningsloven, med forskrifter, ha bestemmelser om hvilke oppvarmingssystemer som kan benyttes. Dette kan variere fra sted til sted. Det vil alltid være klokt å undersøke dette før arbeidet settes i gang.

Enova om luft/luft-varmepumper

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.