Elastisitet er innen samfunnsøkonomi en egenskap ved etterspørselen etter et gode som angir hvordan etterspørselen endrer seg når priser og inntekt blir endret.

Elastisitet angis som prosentvis endring i etterspurt mengde i respons på en 1 prosents endring i pris eller inntekt.

Priselastisitet

En vares etterspørselselastisitet med hensyn til prisen (priselastisiteten) er et mål på hvor sterkt etterspørselen etter varen øker eller minker ved endringer i prisen på varen. Priselastisiteten angir hvor stor endring i etterspørselen etter varen en får av en 1 prosents prisøkning på denne varen.

Varer med negativ priselastisitet, det vil si at etterspørselen etter godet synker når prisen stiger, kalles normale goder. Varer med positiv priselastisitet, der etterspørselen øker når prisen stiger, kalles Giffen-gode.

Varer med lav priselastisitet har uelastisk etterspørsel. Det vil si at etterspurt mengde endres lite dersom prisen økes. Slike varer kan være for eksempel nødvendighetsgoder som mat og klær. Selv om slike varer blir dyrere, vil man fortsette å kjøpe dem, fordi det er vanskelig å leve uten.

Varer med elastisk etterspørsel har derimot har stor negativ elastisitet, og etterspørselen går mye ned når prisen øker. Dette kan være luksusvarer som ferieturer.

Inntektselastisitet

Etterspørselselastisitet med hensyn til inntekt (inntektselastisitet) angir hvor sterkt etterspørselen etter varen endrer seg ved endringer i kjøpernes inntekt, forutsatt at prisen holdes konstant. Inntektselastisitet angir hvor stor endring i etterspørsel en får som respons på en 1 prosents økning i inntekt.

Varer med positiv inntektselastisitet kalles normale goder. Her går etterspørselen etter varen opp når kjøpernes inntekt stiger. Varer med negativ inntektselastisitet kalles derimot mindreverdige goder. Et eksempel på sistnevnte kan for eksempel være boliger av lav kvalitet. Når folk får høyere inntekt, vil de i mindre grad etterspørre slike boliger.

Krysspriselastisitet

To varers krysspriselastisitet angir hvor stor prosentvis endring i etterspørsel etter den ene varen man får av en 1-prosents prisøkning i den andre.

Varer med positiv krysspriselastisistet kalles substitutter. Dette er varer som lett kan erstatte hverandre. For eksempel kan det tenkes at forbrukerne etterspør mer salte nøtter når prisen på potetgull øker, siden de da vil få mer nøtter for pengene sammenliknet med potetgull.

Varer med negativ krysspriselastisitet kalles komplementariteter, og er varer som best nyttes sammen. Om prisen på potetgull øker, kan det tenkes at etterspørselen etter dipp går ned samtidig, siden potetgull og dipp ofte nytes sammen, og prisen på denne kombinasjonen nå er dyrere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg