Elsykkel
Denne elsykkelen ser ut som en vanlig tråsykkel. Batteriet er godt synlig under bagasjebrettet.

Elsykkel eller elektrisk sykkel er en tråsykkel med en elektrisk hjelpemotor som gir rytteren drahjelp.

Faktaboks

Også kjent som

elektrisk sykkel

Elsykler selges i dag både som ferdig monterte sykler med motor og som elsykkelsett som kan monteres på vanlige sykler. Hjelpemotoren sitter som regel enten i navet på forhjulet eller i kranken. På grunn av vekten til motoren og særlig til batteriet, er elsykler langt tyngre enn vanlige sykler.

Elsykkel i trafikken

Selv om elsykkel har en motor, regnes den ikke som en motorvogn så lenge den oppfyller visse kriterier. I likhet med andre sykler er det derfor ikke hjelmpåbud for føreren, og det er tillatt med elsykkel på gang- og sykkelvei og fortau.

Den maksimale effekten til elsykkelens motor er strengt regulert. De viktigste bestemmelsene her er at hjelpemotoren ikke kan ha høyere nominell effekt enn 0,25 kW, samt at motoren må kobles ut hvis rytteren ikke tråkker på pedalene eller hvis farten overskrider 25 km/t.

I tillegg er det tillatt at motoren alene kan gi en fremdrift på 6 km/t i såkalt «oppstartsassistanse». Dette gjør at motoren for eksempel kan gi drahjelp når sykkelen trilles.

I noen tilfeller kan sykkelens motor ha en effekt på opptil 0,5 kW. Det gjelder sykler med to sitteplasser tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten, og generelt for sykler med tre hjul og tre eller flere sitteplasser.

Har motoren for høy effekt, må sykkelen registreres som en elektrisk moped med alle avgifter, plikter og begrensninger det medfører. Det vil blant annet si at det er påbudt med ansvarsforsikring, førerkort og hjelm og at det kun er tillatt å bruke kjørebanen.

Salg

Salget av elsykler har de siste årene hatt en veldig kraftig økning. Ifølge overslag fra bransjeforeningen Sportsbransjen AS over sykler solgt gjennom de store sportskjedene, var det en omtrentlig dobling av salget hvert år fra to tusen solgte elsykler i 2012 til førti tusen solgte i 2016. Statistisk sentralbyrås oversikt over elsykkelimporten i de påfølgende årene, viser en fortsatt sterk vekst, men at den fra 2019 til 2020 har flatet noe ut.

Overslag over solgte elsykler i Norge 2012 – 2017
År 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Solgte elsykler 2000 5000 10000 20000 40000 50000

Kilde: Sportsbransjen AS. Sykler solgt gjennom frittstående butikker er ikke med.

Oversikt over importerte sykler med elektrisk fremdriftsmotor 2017 – 2020
År 2017 2018 2019 2020
Importerte sykler 42710 108 630 179467 188 786

Kilde: SSB (tabell 08801). Tallene inkluderer også elektriske sparkesykler.

Historie

Allerede på 1890-tallet var det enkelte utviklere som forsøkte å kommersialisere sykler som fikk drahjelp av elektriske motorer, uten at det ble noen suksess. Antakelig var disse kjøretøyene både for kompliserte og for dyre. Elsyklene har dessuten en historisk parallell i «knallertene», disse tråsyklene som fikk drahjelp av små bensinmotorer, og som det fantes mange ulike – og ofte hjemmelagde – varianter av på 1930-, 1940-, og 1950-tallet. På 1950-tallet fikk til og med knallert-eiere bli medlem av Syklistenes Landsforening.

Vegdirektoratet godkjente i 1997 at sykler med elektrisk motor kunne kategoriseres som vanlig tråsykkel og ikke motorisert kjøretøy, men det har vært flere endringer og presiseringer i regelverket også etter dette. Et felles regelverk for EU kom på plass i 2002.

Jonas Øglænd lanserte den første elektriske DBS-sykkelen i 1998. Da var elsykkelen tenkt å være et nisjeprodukt for personer som av forskjellige grunner ikke var i fysisk form til å sykle, og som ellers kanskje ville vurdert å kjøpe moped. Lenge var den også et nisjeprodukt – mye på grunn av prisen og dårlig batterikapasitet, men de siste årene har elsykkelen som produkt blitt mye mer anvendelig og ikke minst mer tilgjengelig. Samtidig har salget eksplodert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Rabben, Magne Brekke. Sykkelens historie i Norge. Museumsforlaget, 2017

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg