ekteskap – kulturgeografisk sammenheng

Har særlig vært studert av sosialantropologer. I varierende form er ekteskapet kjent fra alle samfunn vi vet noe om, så vel historisk som fra vår egen tid. Det tales om monogami når en person bare kan ha én rettslig anerkjent ektefelle om gangen. Polygami opptrer i to former: polygyni, hvor en mann tillates å ha mer enn én hustru om gangen, og polyandri, hvor en kvinne tillates å ha flere ektemenn samtidig. Polygyni er den mest utbredte formen, særlig i samfunn der avstamningen går i farslinjen og barna derfor tilhører farens slektslinje uten hensyn til mødrenes herkomst. Ektemannen gifter seg imidlertid ikke med alle hustruene under ett. Han inngår en særlig kontrakt med hver enkelt, og hver hustru fører sin egen husholdning. Polyandri er forholdsvis sjelden og forekommer særlig hos enkelte folkegrupper i Asia, men opptrer og har opptrådt spredt i alle verdensdeler. Polyandri er dels blitt forklart ved at det hindrer oppdeling av farsgården mellom sønner, idet disse beholder felles husholdning ved å være gift med samme kvinne.

En tredje form for polygami er gruppe-ekteskap, der flere menn og flere kvinner lever sammen i et seksuelt og økonomisk fellesskap. Dette er nesten bare kjent som samlivsform. Det finnes flere teorier for hvorfor dette sjelden fungerer over lengre tid. Den vanligste formen for ekteskap er monogamiet, der en mann og en kvinne har et eksklusivt forhold innenfor bestemte rammer. Også i samfunn som tillater polygami er monogamiet mest utbredt. Mange samfunn har høye skilsmisserater, og her snakker man om seriemonogami, dvs. man er gift med flere, men bare en av gangen. Noe tilsvarende kan forekomme i samfunn rammet av krig og andre katastrofer.

Alle samfunn har formelle og uformelle regler for hvem som kan eller bør gifte seg med hvem. En del normer er universelle, slik som forbudet mot blodskam (incest). En del normer er spesielle for visse typer av samfunn. I noen samfunn finnes det normer om endogami, dvs. regler om at ektefellen skal søkes innenfor ens egen gruppe. I andre samfunn gjelder eksogami, dvs. at ekteskap innenfor egen krets er utelukket.

Ekteskap inngås på mange forskjellige måter i ulike deler av verden. I mange samfunn er ekteskapets følelsesmessige og seksuelle side av underordnet betydning ved valg av ektefelle, idet ervervsmessige, økonomiske og til dels politiske hensyn dominerer. I slike samfunn brukes ekteskapet til å skape forbindelser av politisk og økonomisk art mellom to familier eller slekter. Opprettelsen av svogerskapsallianser er således et vesentlig trekk ved ekteskapskontrakten, idet vennskapsbånd på denne måten skapes mellom slektsgrupper som ellers står i motsetningsforhold til hverandre. Dette er en av de viktigste måter å skape politisk stabilitet på i mange statløse samfunn; eksogamireglene kan forstås ut fra ønsket om å skape ekteskapsallianser utad.

I en del samfunn, særlig der avstamningen regnes i farslinjen, er det vanlig at brudgommens slekt må betale en brudepris til brudens slekt for å legitimere ekteskapet. Denne stiftelsesformen er ofte misvisende blitt kalt brudekjøp. Ekteskap kan også komme i stand ved at brudens og brudgommens slekter utveksler kvinner, slik at ingen av gruppene taper ved ekteskapet; stiftelsesformen kalles da bytte-ekteskap. Rov-ekteskap er kjent fra flere samfunn, hvor bruden røves fra en annen gruppe enn den brudgommen tilhører. Dette er aldri den eneste måten å etablere ekteskap på, idet den bare benyttes når det innenfor brudgommens gruppe ikke finnes kvinner som han kan gifte seg med. Rovet er i slike tilfeller ofte bare en bryllupsseremoni, idet kontrakten mellom de to gruppene er ordnet på forhånd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.