Ekte malurt

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ekte malurt er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Den kalles også absint, og har vært brukt som aroma i brennevinet absint.

Faktaboks

Også kjent som
absint
Vitenskapelig navn
Artemisia absinthium
Beskrevet av
Carl von Linné

Malurt kommer opprinnelig fra middelhavsområdet. I Norge finnes den på Østlandet og spredt langs kysten.

Beskrivelse

Den blir 40–100 centimeter høy og har grenet stengel med mange finnete og sølvgrå og silkelodne blad. Blomstene danner en rik topp av små gule kurver (se blomsterstand).

Ekte malurt har sterk bitter smak og karakteristisk lukt som skriver seg fra eterisk olje i planten.

Utbredelse

Malurt ble sannsynligvis innført til Norge med munker i middelalderen og har siden naturalisert seg, primært på Østlandet. Ekte malurt vokser i veikanter og på kulturmark på Østlandet og i Trøndelag, og sjelden også i Finnmark. Den har en sterk aromatisk lukt og smak.

Bruk

I mat og drikke

Malurt er først og fremst et brennevinskrydder og en viktig smakstilsetning i absint og vermut (fra Wermut, som er det tyske navnet på malurt). Urten blir også brukt som te. I tidligere tider ble urten også brukt til å krydre øl på grunn av sitt høye innhold av bitterstoffer som gjør ølet holdbart. Unge blader er mindre bitre enn blader som høstes sent på året, da de inneholder mindre thujol. Thujol kan være skadelig i store doser.

I Sør-Europa brukes malurt en sjelden gang som krydder til fet fisk, and og fårekjøtt. I Korea brukes saft presset fra malurtblader i en spesiell type rismelboller både for å gi farge og smak.

Som medisin

Ekte malurt er en gammel medisinplante og krydderplante som ble brukt mot mange sykdommer, særlig mageonder. På engelsk kalles den «wormwood», og det henspiller på bruk mot innvollsorm. Planten ble også brukt mot blant annet dårlig appetitt, fordøyelsesproblemer og som abortmiddel. Bladene ble tørket og enten lagt på sprit eller kokt til te. Avkok av malurt kunne benyttes til kroppsvask i pesttider for å holde sykdommen unna. I tillegg skulle en bukett malurt hengende over døra holde onde ånder borte.

Ekte malurt inneholder blant annet den giftige forbindelsen tujon, som inntatt i større mengder eller ved lengre bruk fremkaller forgiftninger med symptomer som svimmelhet, kramper og epilepsilignende anfall.

Mot skadedyr

Planten har vært et av de mest brukte midlene mot møll. Navnet betyr «møllurt», og i det ligger det at planten var et effektivt middel til å holde møll og annet utøy borte.

Systematikk

I samme slekt finnes den vidt utbredte ugrasplanten burot.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

ekte malurt
Artemisia absinthium
GBIF-ID
3121319

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg