Ekte kanel er barken av treet Cinnamomum verum og regnes i Europa gjerne som den fineste kanel. Arten vokser vilt i Sri Lanka og sørvestlige India. Den dyrkes kommersielt også på Madagaskar og Seychellene, men Sri Lanka er fortsatt den største produsenten.
Faktaboks
- Også kjent som
- ceylonkanel (tidligere kalt Cinnamomum zeylanicum)
- Vitenskapelig navn
- Cinnamomum verum
- Beskrevet av
- Jan Svatopluk Presl
Kanel har vært brukt i mange tusen år. Den var kjent i Det gamle Egypt og ble importert som krydder til Europa under Romerriket. Fra 1500-tallet var det en viktig handelsvare til Europa for portugisere og senere hollendere og engelskmenn. Krydderet ble kun høstet fra ville bestander frem til omkring 1770 da hollendere introduserte dyrking i plantasjer.
I naturen blir Cinnamomum verum et opptil 20 meter høyt tre. Når den dyrkes til produksjon av kanel, skjæres stammen tilbake til grunnen etter tre til fire år slik at treet får en buskaktig tilvekst med mange tynne stammer. Disse høstes når de er 1,2 til 5 centimeter tykke og to til tre meter lange, normalt annethvert år under regntiden, og barken flekkes av. Flere sjikt av barken blir rullet sammen til et rør av cirka 1,5 centimeter tykkelse, tørket og siden skåret av i 30 til 45 centimeter lange stykker. Det tørre bastsjiktet er av tykkelse som tykt papir, har blass, gulbrun farge, er lett å brekke over og har fibrig brudd. Overflaten er jevn og matt, med fine, lysere lengdestriper. Den indre flaten er mørkebrun og forsynt med små vorter.
Ekte kanel males oftest til et fint pulver. Lukten er svært aromatisk, og smaken er søt og noe brennende. Kanelens virksomme bestanddel er kanelolje, som finnes i en mengde av 0,8 til 3,7 prosent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.