Ekstraksjon er i kjemiteknikk enten det å trekke ut én eller flere komponenter fra et fast stoff, eller det å overføre et oppløst stoff fra en væske til en annen væske.
Ekstraksjon av faste stoffer kalles utluting.
ekstraksjon (kjemi)
Prinsippskisse av en De Smet-ekstraktor. A) Gods (gulfarget) inn på beltet, godset føres av beltet mot utløpet (B). C) Ekstraksjonsvæske pumpes inn over godset og vasker ut løsbart materiale. Trinnvis ompumping og transport i motsatt retning av godset leder ekstraktet (oransjefarget) mot utløpet (D).
Utluting
Utluting er en prosess der én eller flere komponenter i et fast stoff løses i vann eller en organisk væske. Trekking av kaffe og te er eksempler på utluting. Utluting brukes også for å fjerne uønskede stoffer, for eksempel ved rensing av fargestoffer.
En teknikk for å trekke ut sukker fra oppskårne sukkerbeter ble oppfunnet i Frankrike under napoleonskrigene da den engelske blokaden avskar landet for tilførsel av rørsukker.
Man kan bruke flere forskjellige apparater til utluting, alt fra enkle tanker med luft for omrøring, til apparater der væsken passerer i motstrøm med det faste stoffet. Et eksempel er De Smet-ekstraktoren som er en vanlig brukt belteekstraktor blant annet for utvinning av restolje fra soyabønner eller andre oljevekster der en stor del av oljen først er presset ut. Press-kaken vaskes her med ekstraksjonsbensin, heksan eller et annet egnet løsemiddel.
Utluting brukes blant annet i metallurgisk industri og i planteoljeindustrien.
Væske–væske-ekstraksjon
Væske–væske-ekstraksjon er en prosess der to ikke-blandbare væsker bringes i kontakt med hverandre slik at et stoff som er løst i den ene væsken, diffunderer over i den andre, der stoffet er mer løselig. Væske–væske-ekstraksjon i stor skala ble introdusert tidlig i 1930-årene for å utvinne aromatiske hydrokarboner fra produktblandinger i oljeraffineringen. De første arbeidene med væske–væske-ekstraksjon av metallsalter ble utført i 1940-årene med separasjon av radioaktive komponenter. Det ble fulgt opp i 1970-årene med storskala ekstraksjon av kobber.
Væske–væske-ekstrasjon brukes i flere sammenhenger:
- raffinering av uran og andre eksotiske metaller
- raffinering av smøreolje
- oppkonsentrering og rensing av antibiotika
Teknikk
Penicillin løst i surt vann kan ekstraheres over i en egnet organisk væske (metylisobutylketon), mens penicillin i denne kan ekstraheres tilbake i vann som ikke er surt. Dette prinsippet utnyttes ved konsentrering og rensing av produktet i penicillinproduksjonen.
I petroleumsindustrien anvendes flere typer ekstraktorer, for eksempel Lurgi-ekstraktorer (blande- og skilletanker i serie), dusjtårn eller forskjellige typer ekstraksjonskolonner. Ved fraksjonert ekstraksjon, som ofte foretas i kolonner som minner om destillasjonskolonner, kan for eksempel aromatiske hydrokarboner (bensen, toluen) skilles fra alifatiske (heksan, heptan), eller fettsyreblandinger separeres i én fraksjon med høyt og én med lavt jodtall.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.