ekstinksjon - astronomi

Ekstinksjon er fenomenet der lyset fra et himmellegeme svekkes på vei gjennom jordatmosfæren på grunn av spredning og absorpsjon.

Faktaboks

uttale:
ekstinksjˈon
etymologi:

av latin extinctus, ‘utslokke’

Graden av ekstinksjon øker med avstanden fra punktet på himmelen rett over en observatørs hode, kalt senit. Det er fordi lyset må passere gjennom mer atmosfære før det kommer frem til observatøren når avstanden fra senit øker. En stjerne som i senit har størrelsesklasse 1, vil være i 4. eller 5. størrelsesklasse når observert nær horisonten.

Ekstinksjonen er selektiv: Den er sterkere for kortbølget lys (blått) enn for langbølget lys (rødt). Solen, Månen og stjernene sees rødere nær horisonten enn høyere på himmelen.

Svekkelse av stjernelys på grunn av interstellart stoff betegnes også som ekstinksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg