ekspressendinger

Ekspressendinger var postsendinger som mot en ekstra avgift ble utlevert med bud straks etter ankomsten.

Tjenesten ble innført i Norge i 1904, da det het at ilpostbrev kunne sendes til de største byene. Fra 1927 byttet denne tilleggstjenesten navn til ilbudbrev, og 1. mars 1969 til ekspressendinger. Da hadde også pakker kommet med, og posten annonserte med at sendingene ble utlevert med bud innen to timer etter ankomst. Postverkets tilbud om slik utlevering innenlands ble avviklet i 1995, mens tilbudet til utlandet fortsatte under benevnelsen swiftpost til og med 2006.

Ordningen dekket et behov hos mange. Det ble bragt ut 55 700 sendinger med bud i 1929, og i 1968 var det økt til 534 800. Tilbudet gjaldt bare sendinger til postkontorer i Norge som hadde egne bud, og ikke alle land deltok i tjenesten.

Verre var det at mange betalte for denne ekstratjenesten i den tro at sendingene kom hurtigere fram til mottakerpostkontoret og ikke forsto at tjenesten bare gjaldt selve utleveringen. Pakker som hastet kunne bli framsendt sammen med brev ved å betale ilpakke-porto, og eventuelt også betale for ekspressutlevering.