eksplosjonssveising

Eksplosjonssveising

Av /Store norske leksikon ※.

Eksplosjonssveising, sveisemetode for sammenføyning av metalliske materialer i fast tilstand under høyt trykk, frembrakt av kontrollert detonasjon av sprengstoff.

En typisk anvendelse er belegging av en ulegert stålplate med f.eks. rustfritt stål (cladding). Beleggplaten plasseres noe over grunnplaten og i en vinkel på 2–4°. Med et mellomlegg for trykkutjevning legges sprengstoffet over beleggplaten og detoneres fra den ene kanten. Når detonasjonsbølgen farer fremover, kaster den platen inn mot grunnmaterialet med stor kraft.

Under de ekstreme trykk- og temperaturforhold som opptrer i kollisjonsfronten inntar materialene væskekarakter, og et tynt materialsjikt sammen med oksider og andre forurensninger blåses av begge overflater og presses ut mellom platene i en jetlignende stråle. Ideelle forhold er skapt for en forbindelse, atom til atom, når de to metallisk rene platene presses sammen bak kollisjonsfronten og danner en karakteristisk, bølgelignende bindeflate. Hele prosessen er ferdig i løpet av mikrosekunder.

Eksplosjonssveising er en unik forbindelsesmetode som kan brukes for de fleste metalliske materialer og kombinasjoner mellom dem, uten varmetilførsel. Det ferdige arbeidsstykke er på det nærmeste fri for termiske kastninger.

I tillegg til alminnelig cladding av plater opp til 30–40 m2, har eksplosjonssveising anvendelse til belegging av trykkbeholdere og varmevekslere i atomkraftanlegg, til skjøtstykker mellom plater og rør av forskjellige materialer og til avanserte kompositter i romfart.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg