Eksistensialistisk teater, betegnelse knyttet til teateroppsetninger og skuespill i Frankrike under og like etter den annen verdenskrig, av forfattere som Jean-Paul Sartre, Jean Anouilh, Gabriel Marcel og Albert Camus. Dette teateret gjenspeiler tidens dramatiske sosiale og psykologiske virkelighet, og konkretiserer den eksistensialistiske filosofi med temaer som angst og fremmedgjøring, mangel på frihet og reelle valgmuligheter, menneskets opprør mot en blind skjebne. Dramatikerne, særlig Sartre, innfører bruken av enaktere med lange monologer, der personene tvinges til konfrontasjon med sin egen ensomhet og med det absurde i tilværelsen. Til de betydeligste eksistensialistiske skuespill hører Sartres Fluene (1943), For lukte dører (1944), Skitne hender (1948); Anouilhs Antigone (1944); Camus' Caligula (1945) og De rettferdige (1950).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.