Ekranoplan, betegnelse på flylignende luftfartøyer som, ved å bevege seg få meter over havflaten eller jevne flater på landjorden, er i stand til å utnytte bakkeeffekten. Slike fartøyer er utviklet i en rekke forskjellige utgaver av spesielt Sovjetunionen fra ca. 1960; en foregangsmann var skipsingeniøren Rostislav E. Alexeev. Ekranoplanene var under den kalde krigen tiltenkt roller som høyhastighet-transport, kystforsvar, ubåtjakt og søk/redning. Strengt hemmeligholdt utviklingsarbeid med prøveflygninger fant sted hovedsakelig i Kaspiske hav, og operative enheter skal i perioder ha vært stasjonert så vel her som i Svartehavet.

Sovjetunionens største militære prøve-ekranoplan ble av amerikansk militær etterretning kalt Caspian Sea Monster (Sjømonsteret fra det kaspiske hav), og fløy for første gang 18. oktober 1966. Dette ekranoplanet, med betegnelsen KM-1 (korabl-maket, russisk betegnelse for prototyp), hadde en startvekt på ca. 530 tonn, en lengde på over 90 m og kunne bevege seg med en fart på opptil 500 km/t, drevet av åtte store turbojetmotorer foran pluss ytterligere to festet til vertikalstabilisatoren bak.

En annen type ekranoplan gikk under betegnelsen Lun, utrustet med seks sjømålsmissiler, men ble kansellert i 1990 og aldri tatt i bruk operativt.

To problemområder i forgrunnen for sovjetperiodens ekranoplan var retningsstabiliteten og krav til pålitelige navigasjonssystemer.

Rene ekranoplan har også vært studert i for eksempel USA, Kina, Tyskland, Storbritannia og Australia uten at større utviklingsprosjekter er startet opp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.