Ekranoplan, betegnelse på flylignende luftfartøyer som, ved å bevege seg få meter over havflaten eller jevne flater på landjorden, er i stand til å utnytte bakkeeffekten. Slike fartøyer er utviklet i en rekke forskjellige utgaver av spesielt Sovjetunionen fra ca. 1960; en foregangsmann var skipsingeniøren Rostislav E. Alexeev. Ekranoplanene var under den kalde krigen tiltenkt roller som høyhastighet-transport, kystforsvar, ubåtjakt og søk/redning. Strengt hemmeligholdt utviklingsarbeid med prøveflygninger fant sted hovedsakelig i Kaspiske hav, og operative enheter skal i perioder ha vært stasjonert så vel her som i Svartehavet.

Sovjetunionens største militære prøve-ekranoplan ble av amerikansk militær etterretning kalt Caspian Sea Monster (Sjømonsteret fra det kaspiske hav), og fløy for første gang 18. oktober 1966. Dette ekranoplanet, med betegnelsen KM-1 (korabl-maket, russisk betegnelse for prototyp), hadde en startvekt på ca. 530 tonn, en lengde på over 90 m og kunne bevege seg med en fart på opptil 500 km/t, drevet av åtte store turbojetmotorer foran pluss ytterligere to festet til vertikalstabilisatoren bak.

En annen type ekranoplan gikk under betegnelsen Lun, utrustet med seks sjømålsmissiler, men ble kansellert i 1990 og aldri tatt i bruk operativt.

To problemområder i forgrunnen for sovjetperiodens ekranoplan var retningsstabiliteten og krav til pålitelige navigasjonssystemer.

Rene ekranoplan har også vært studert i for eksempel USA, Kina, Tyskland, Storbritannia og Australia uten at større utviklingsprosjekter er startet opp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.