einsteineffekter

Einsteineffekter er en samlebetegnelse for tre astronomiske konsekvenser som ble forutsagt av Albert Einsteins generelle relativitetsteori, og senere bekreftet ved observasjoner:

1) Merkurs perihelforskyvning. Den store aksen i Merkurs bane dreier seg 43 buesekunder raskere per århundre enn Newtons gravitasjonslov angir. Dersom Merkur og Sola var de to eneste legemene i solsystemet, ville Merkurs bane være en fast ellipse. Tiltrekningen fra de andre planetene gjør at denne ellipsen får en liten rotasjon, som er 43 buesekunder mindre per århundre enn det relativitetsteorien gir og som er observert.

2) Lysets avbøyning ved solranden. Når en lysstråle passerer like ved Solas rand, blir lysstrålen avbøyd 1,75 buesekunder. Dette er dobbelt så mye som en ville forventet dersom lysets fotoner ble avbøyd på grunn av Solens tiltrekning i følge Newtons gravitasjonslov. Denne newtonske avbøyningen er lik den som et tenkt materielt legeme ville fått om det beveget seg nær Solen med lysets hastighet (noe som i realiteten er umulig).

3) Gravitasjonsrødforskyvning. Lys som sendes ut fra en stjerne, vil få spektrallinjene forskjøvet mot rødt, såkalt rødforskyvning. Forskyvningen vil være proporsjonal med stjernens masse og omvendt proporsjonal med dens radius. Denne rødforskyvningen har en helt annen årsak enn rødforskyvningen som skyldes at lyskilden beveger seg bort fra oss og får strukket ut lysets bølgelengde proporsjonalt med hastigheten (dopplereffekten).