eik (mytologi)

I gresk mytologi hører eiketreet med i dyrkingen av den høyeste guden, Zevs, som egentlig er himmelens, regnets og tordenens guddom. Eikeguden Zevs ble særlig dyrket i Dodona, der det skal tordne mer enn noe annet sted i Europa. Steder hvor trær ble rammet av lynet, ble ansett for hellige. Zevs hadde et orakel i Dodona. Her ble oraklene gitt ved at man ristet i bladene på eiketreet ved tempelet. Som i Olympia ble det også holdt leker i Dodona. Lekene var dedikert til Zevs Naios, et aspekt av Zevs som vanngud, hvor vinnerne mottok en seierskrans av eikeblader. Trenymfene i gresk mytologi, dryadene, var også knyttet til eiketreet. Deres navn kommer av det greske ordet drys, som betyr eik.

I romersk mytologi var eiketreet hellig for gudenes konge Jupiter, den romerske ekvivalenten til Zevs. Ifølge den romerske historikeren Livius (59 fvt. – 12/17 evt.) ble det store Jupiter-tempelet på Kapitol-høyden i Roma, bygget på stedet hvor en hellig eik hadde stått. Som Zevs ga Jupiter også orakler, da som Jupiter Arcanus. Jupiters orakler ble passende nok skrevet ned på eikeplater. Jupiters kone, gudinnen Juno, bar eikekransen på sitt hode. Det samme gjorde kongene i Roma før republikkens tid (år 510 fvt, – 31 fvt.). De skal også ha hatt en trone av eik. I republikken og senere i keisertiden (31 fvt – ca. 600 evt), bar romerske generaler eikekranser under seiersparader.

Eiketreet er også koblet til tordenguden i keltisk, baltisk, slavisk, germansk og norrøn mytologi. Litauerne dyrket sin tordengud Perkúnas i eikelunder (jevnfør latin quercus, 'eik'), og eiketreet var hellig for den Prøyssiske tordenguden Perkuno og den slaviske tordenguden Perun. I slavisk og baltisk mytologi ble verdenstreet beskrevet som et eiketre.

I keltisk mytologi var eiketreet hellig for både Dagda, den øverste guden, og Taranis, tordenguden. Dagda ble blant annet sett på som en druide og eiketreet var derfor spesielt viktig for druidene, hvis navn muligens betyr «eikekjenner» eller «den vise». En annen plante som var viktig for druidene var mistelteinen. Denne snylteplanten vokser ofte på eiketreet og mistelteinen ble ofte sett på som et tegn på at en gud hadde berørt treet med et lynnedslag.

I folketroen har eiketreet spilt en rolle også i Norge. I Håvamål blir eikebark og eikenøtter anbefalt som legemidler, og når folk ville vite hvordan sommeren kom til å bli, la de merke til når eik og ask ble grønne om våren; ask før eik gir bleik (det vil si tørke), eik før ask gir plask.

• eik
• folketro
• gresk mytologi
• mytologi

• Cusack, Carole M. (2011), The sacred tree: ancient and medieval manifestations. Newcastle-upon-Tyne: Cambridge Scholars Publications