I klassisk mytologi hører eiketreet med i dyrkingen av den høyeste gud, Zevs, som egentlig er himmelens, regnets og tordenens guddom. Eikeguden Zevs ble særlig dyrket i Dodona, der det skal tordne mer enn noe annet sted i Europa. Steder hvor trær ble rammet av lynet, ble ansett for hellige. Eiketreet var også hellig i Italia, blant keltere og germanere, og det kunne være samlestedet for religiøse dyrkelser. Litauerne dyrket i eikelunder sin tordengud Perkúnas (jf. lat. quercus, 'eik').

I folketroen har eiketreet spilt en rolle også i Norge. I Håvamål blir eikebark og eikenøtter anbefalt som legemidler, og når folk ville vite hvordan sommeren kom til å bli, la de merke til når eik og ask ble grønne om våren; ask før eik gir bleik (dvs. tørke), eik før ask gir plask.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.