Egtvedsyke, meget smittsom virussykdom som fortrinnsvis angriper regnbueørret i oppdrett. Spontane sykdomsutbrudd er dessuten påvist hos ørret, sik, harr, gjedde og piggvar. Sykdommen kan overføres eksperimentelt til atlantisk laks, bekkerøye og havabbor. Forekommer fortrinnsvis i den kalde årstid fra vinteren og utover våren (4 –14 °C), men sees sjeldnere ved vanntemperaturer over 8 –9 °C, og ved 15 –18 °C har sykdommen et kortere forløp med moderat dødelighet. I Norge har det forekommet utbrudd på sensommeren.

Navnet på sykdommen er etter landsbyen Egtved i Danmark, der sykdommen opptrådte første gang i 1949–50; den er beskrevet fra en rekke land i Europa. Egtvedsyken ble første gang med sikkerhet påvist i Norge 1968, siste gang i 1974. I 1989 ble VHS-virus for første gang beskrevet utenfor Europa (USA).

Egtvedsykevirus (VHSV) er et prosjektilformet rhabdovirus. Det er påvist fire viktige genotyper av egtvedsykevirus; I: europeiske ferskvannsisolater; II: marine isolater fra Østersjøen; III: marine isolater fra Nordsjøen, Kattegat, Skagerrak; IV: nordamerikanske isolater. VHSV er isolert fra en rekke frittlevende marine arter i Nordsjøen, Kattegat, Skagerrak og Østersjøen. Viruset er også påvist hos stillehavslaks, stillehavstorsk, stillehavssild og japansk flyndre. Alle marine isolater har vist seg å være lite sykdomsfremkallende for regnbueørret.

Regnbueørret som er angrepet av sykdommen, viser som regel økt bukomfang, utstående øyne, mørkpigmentert hud, anemi og bevegelsesforstyrrelser. Ved obduksjon finner man blødninger i indre organer, i muskulaturen, rundt synsnerven og i fettvev. Svømmeblæren kan bli burgunderrød. Blødningene er dels punktformige, dels stripeformige. Dødeligheten er vanligvis svært høy, hos yngel opp mot 90–95 %, mens hos større fisk kan den variere mellom 30–90 %. Det finnes ingen spesifikke behandlingsmidler. Undersøkelser har vist at dødeligheten kan reduseres ved vaksinasjon med eldre laboratoriestammer av egtvedsykevirus. Vaksinasjon er foreløpig på forsøksstadiet (2004), og det arbeides bl.a. med DNA-baserte vaksiner. Sykdommen må derfor fortsatt kontrolleres ved forebyggende tiltak basert på spesielle bekjempelsesprogrammer. I enkelte land arbeider en med avlsprogram med seleksjon av sykdomsresistent fisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.