Samlenavn på ulike hylster som omslutter egget, i utvidet betydning omfatter betegnelsen også hinner som omslutter fosteret. Tjener vesentlig som vern, men også til kontakt med omgivelsene. Sterkest utviklet hos dyr som legger sine egg på land.

Ekte egghinner finnes i og omkring egget. Etter deres utvikling skiller man mellom tre typer:

A) Primære egghinner dannet av eggcellen selv, f.eks. den fine plasmamembran som utad begrenser eggcellens ofte tynne sjikt av cytoplasma (ooplasma). Hos plommerike egg betegnes denne membran plommehinne (membrana vitellina). Når egget befruktes, avspalter den en særskilt befruktningsmembran utad.

B) Sekundære egghinner produseres av follikkelcellene som omgir egget i eggstokken. Den fremtredende oolemma (zona pellucida) hos pattedyregget regnes til denne typen. Lenger nede i dyreriket er sekundærhinnen vanligvis seig og ugjennomtrengelig og forsynt med en micropyle, en liten åpning eller passasje hvor sædcellen kan trenge inn. Eks.: chorion hos insektegget.

C) Tertiære egghinner utskilles fra kjertler i egglederens vegg. Når egget passerer gjennom egglederen, forsynes det med hylster og ytre skall. Eks.: eggehvite, skallhinner (krypdyr, fugl), slimhylster (snegl, blekksprut, padder), hornskall (haier) og kalkskall (krypdyr, fugl).

Fosterhinner omslutter fosteret og utvikles fra dette på et tidlig stadium. Eks.: amnion hos krypdyr, fugl og pattedyr. Hos krypdyr og fugl tilkommer utenpå denne en hinne, chorion (serosa). Hos høyere pattedyr suppleres chorion utvendig fra livmorslimhinnen (decidua). Se også fosterhinner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.