Eggeskall er et kalkholdige laget som ligger omkring normale egg fra fugler. Eggeskallet ligger utenpå de to skallhinnene som omgir eggehviten.
Kalkholdige eggeskall forekommer også hos noen krypdyr, som landskilpadder og krokodiller, men skallets bygning hos disse er lite undersøkt.
Skallhinnene består av keratinfibrer dekket av et slimlignende stoff. Ytre og indre skallhinne er innbyrdes fast forbundet unntatt ved eggets butte ende, hvor de viker fra hverandre og danner eggets luftkammer. Begge hinner er forsynt med porer, den indre flest. Tykkelsen av skallhinnene øker med eggstørrelsen.
Det innerste av kalkskallet, mammillarlaget, består av halvkulelignende knotter, som hver har en kjerne av organisk materiale, hovedsakelig protein. Fibre fra ytre skallhinne løper gjennom disse kjernene og fester hinnen til skallet. Mammillarlaget går over i det utenforliggende såkalte svamplaget, som egentlig er et nokså kompakt, kalkholdig lag. Ytterst er skallet omgitt av en kutikula bestående av organisk materiale.
Fra mellomrommet mellom mammillene går det tallrike fine kanaler tvers gjennom svamplaget og ut til små groper på eggets overflate. Disse utgjør porer som gjør gassutveksling mellom egget og omgivelsene mulig. Hos noen fugler er det flest porer ved eggets butte ende.
De kalkholdige lagene består nesten bare av kalsiumkarbonat i form av kalsitt, dessuten litt magnesium, natrium, kalium, fosfat, klorid og sitronsyre. Dertil kommer 1–3 prosent protein og kondroitinsulfat, som begge trolig har betydning for kalkavsetningen. Kalsitten har form som store krystaller som når tvers gjennom kalkskallet. Den organiske substansen finnes dels mellom krystallene, men løper også gjennom disse.
Eggeskallet varierer fra pol til pol med hensyn til tykkelse og innhold av organisk materiale. Skalltykkelsen øker gjennomgående med eggets størrelse. Eggets kutikula ser ut til å variere mest i tykkelse. Hos hønsefugler utgjør den et enkelt lag av overveiende organisk materiale. Hos andefugler utgjør den to sjikt: et ytre som inneholder kalklignende pudder, og et indre av hovedsakelig organisk stoff. Pingviner og havsuler har krittaktig eggkutikula av variabel tykkelse.
Eggets utvendige farge skyldes to slags pigmenter, rødbrune og blågrønne. En glinsende overflate vil fremheve fargene. Man antar at de rødbrune pigmentene er avledet fra blodets hemoglobin, og at de blågrønne kommer fra gallen (biliverdin). Noen eggeskall inneholder dessuten porfyrin. Også tilsynelatende helt hvite egg inneholder noe pigment.
Pigmentene, som har tendens til å blekne i sollys, forekommer rikelig i kutikulaen, men fremfor alt i det ytterste av svamplaget. På egg med svakt utviklet kutikula kan pigment vaskes bort med vann, dette gjelder for eksempel egg av dagrovfugler og noen vadere, som har mye pigment samlet nær eggets overflate. Hos forskjellige fuglearter avsettes pigmenter på ulike stadier under skallutviklingen.
Kalkholdige eggeskall forekommer også hos noen krypdyr, som landskilpadder og krokodiller, men skallets bygning hos disse er lite undersøkt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.