Hunnlig kjønnscelle, dannet ved mitose (se celledeling), viser dyrecellens alminnelige karakterer. Den modne eggcellen er gjerne kuleformet eller oval, hos lavere dyr ofte med amøboid bevegelighet.

Eggcellenes bestanddeler har fra eldre tid egne betegnelser: kjernen, som er blæreformet og meget stor, kalles kimblære (vesicula germinativa), det likeledes store kjernelegemet for kimflekk (macula germinativa) og cellemembranen for plommehinne (membrana vitellina). I cellesubstansen skiller man mellom det egentlige protoplasma («dannelsesplomme») og deutoplasma (næringsplomme eller egentlig plomme) som er innleiret i større eller mindre mengder, og som er bestemt til det unge fosterets ernæring og vesentlig består av fett og proteiner i form av små plommekorn.

Mengde og fordeling av plommemassen er avgjørende for hvorledes eggfuringen skjer. Det kan være sparsomt med plommemasse (miolecitale egg), moderat (mediolecital) eller særdeles rikelig (megalecital). Plommen kan være jevnt fordelt (isolecital), konsentrert i den ene halvdel (telolecital) eller samlet sentralt (centrolecital). Er plommemengden særlig stor, som i fugleegg, kalles dette lille parti, som flyter ovenpå plommen, kimskive. Eggceller hvor næringsplommen er samlet midt i cellen og protoplasmaet utgjør et mer eller mindre avgrenset lag omkring den, forekommer hos insekter.

Eggceller hører til de største dyriske celler, størrelsen varierer betydelig og avhenger i første rekke av næringsplommens mengde. Menneskets egg, som har ubetydelig plommesubstans innleiret, er bare 0,2 mm i tverrmål. Den afrikanske struts legger egg som måler 15–16 cm. De største av alle kjente fugleegg (8,75 liter) ble lagt av den madagassiske kjempestruts, Aepyornis,som døde ut for mange hundre år siden. Den minste av nålevende fugler, humlekolibrien, legger egg på størrelse med en ert.

Eggdannelsen skjer på ulike måter i dyreriket. Enklest er den diffuse eggdannelsen hos svamper, hvor eggene kan utvikles hvor som helst i legemet. Noe tilsvarende forekommer hos nesledyrene, men her kan eggcellene vandre fra dannelsesstedet til et avgrenset modningssted (f.eks. hos hydroider). Dette forhold danner overgang til strengt lokalisert eggdannelse, slik den finnes hos alle andre dyr. Eggdannelsen foregår her oftest i det mellomste kimblad, mesodermen, særlig i tilknytning til kroppshulens epitel, som stedvis kan forme egne organer for oppgaven (eggstokk, ovarium).

Ved solitær eggdannelse vokser eggcellen frem alene og frigjøres (korstroll).

Vanligere er alimentær eggdannelse, der den egentlige eggcellen støttes og ernæres fra omsluttende celler. Disse danner da et regelmessig enlaget (sekkdyr) eller flerlaget (virveldyr) epitel, såkalt follikkelepitel, omkring eggcellen. Eggcelle med ledsagende follikkelceller betegnes eggfollikkel. Ved nutrimentær eggdannelse ligger follikkelcellene mer uregelmessig og oppsuges etter hvert av eggcellen (insekter).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.