Egentlig billedskrift, finnes fra de eldste tider av og er eller har vært i bruk i nåtiden, for eksempel hos de amerikanske indianerne, inuitene, av jeger- og fiskerfolk i Sibir, Afrika og på Sydhavsøyene. Man kan skjelne mellom piktogramsignaler og piktogramtegn. De første kan brukes for å hjelpe på hukommelsen, for eksempel for å avmerke strofer i hellige sanger. De er ofte skjematiserte gjengivelser av virkelige avbildninger og kan bli hukommelsesidentitetsmerker. Våre bumerker kan antas å være utviklet av slike tegn. Piktogramtegnene er en slags «talende bilder» som kan fortelle noe som er hendt, advare mot hva som kan hende, forestille en religiøs ritus og så videre. Slike bilder er også blitt brukt av europeiske kolonisatorer. Således slo en guvernør over Tasmania opp en proklamasjon i bilder til de innfødte for å vise hvordan drap ville bli straffet. Man ser en innfødt gjennombore en hvit med et spyd, fulgt av en scene der den innfødte blir hengt, og en annen scene hvor en hvit skyter en innfødt og til straff blir hengt. Se skrift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.