Egennavns logiske karakter har vært et filosofisk problem, i hvert fall siden Platon. I motsetning til adjektiver og fellesnavn, såsom «rød» og «bord», og beskrivende uttrykk, såsom «den blå blomsten» og «treet nærmest huset», synes ikke egennavn som «Dagros» eller «Bergen» å ha språklig betydning i egentlig forstand. Platon hevder således i Theaitetos at egennavn bare står for enkeltting eller individer, og ifølge Wittgensteins Tractatus er betydningen av et egennavn ganske enkelt den ting det er navn på. Denne teori innebærer at et egennavn bare peker ut et individ uten å karakterisere det på noen måte. Teorien er blitt kritisert (bl.a. av Gottlob Frege) ut fra det synspunkt at vi overhodet ikke kan peke ut noe individ med mindre vi i hvert fall kjenner til visse fundamentale trekk ved det, f.eks. hvorvidt det er av legemlig art eller ikke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.