Egenkirke, kirke som ble ansett som eiendom til stormenn eller bønder, noe som var vanlig i det eldste germanske kirkesystem. Dette gav dem en utstrakt disposisjonsrett over kirken, bl.a. rett til å velge prest. Begrepet ble lansert av den tyske rettshistoriker Ulrich Stutz. Et tradisjonelt norsk begrep for det samme er høgendiskirke (norrønt hø´gendiskirkja). I Norge var alle de eldste kirkene (unntatt bispekirker og klosterkirker) egenkirker. Denne eiendomsretten ble angrepet av gregorianerne ca. 1150.