I Norge ble det tidlig satt i gang omfattende testing for koronavirus under pandemien i 2020. Her et bilde fra legevakten i Bergen der medisinstudenter tar halsprøver av folk for å se om de er smittet med koronavirus.
Koronapandemien
Av /NTB Scanpix.

Effektivt reproduksjonstall er et epidemiologisk mål på spredningspotensialet til en sykdomsfremkallende mikroorganisme i en befolkning. Det effektive reproduksjonstallet, også kjent som RE eller Reff, har fellestrekk med det basale reproduksjonstallet R0. Det basale og det effektive reproduksjonstallet bygger imidlertid på ulike forutsetninger og har ulike bruksområder.

Faktaboks

også kjent som:

engelsk effective reproductive number

R0 angir hvor mange nye smittede en gjennomsnittlig pasient gir opphav til i en befolkning uten immunitet og uten smitteverntiltak. RE kan derimot brukes for å angi antall nye smittetilfeller en gjennomsnittlig pasient gir opphav til i en befolkning med immunitet og med smitteverntiltak. RE brukes blant annet til å vurdere effekten av smitteverntiltak under epidemier. Ettersom både R0 og RE bygger på usikre forutsetninger, må tallene tolkes og brukes med forsiktighet.

Basalt reproduksjonstall

Et reproduksjonstall på R = 2 vil si at hver smitteførende person i gjennomsnitt smitter to nye individer. Hver av disse personene vil igjen smitte to nye individer. Et reproduksjonstall på R = 3 vil si at hver smitteførende person i gjennomsnitt gir opphav til tre nye smitteførende individer. Ved et typisk forløp av en epidemi ser man derfor først en periode med eksponentiell vekst i antall smittede.

Reproduksjonstall. Laget med biorender.
Lisens: CC BY SA 3.0

Det basale reproduksjonstallet R0 angir gjennomsnittlig antall nye smittetilfeller generert av ett infisert individ i en befolkning uten immunitet eller smitteverntiltak. R0 avhenger av

  • antall personer den smittede har kontakt med
  • sannsynligheten for smitteoverføring ved hver kontakt
  • varigheten av smittbarhet hos den infiserte

Fordi R0 påvirkes av flere biologiske og sosiale faktorer, blir R0 vanligvis beregnet ved hjelp av avanserte matematiske modeller. R0 kan uttrykkes som produktet av smittsomheten β, kontakthyppigheten c og varigheten av den smittsomme perioden D:

R0 = β × c × D

Hvis R0 er større enn 1, forventes epidemien å fortsette. Hvis R0 er under 1, forventes epidemien etter hvert å dø ut.

R0 er et estimat som bygger på flere forutsetninger, og tallet er derfor usikkert. Estimatet kan lett bli feilberegnet, mistolket og uriktig anvendt. R0 er ikke en biologisk konstant for et bestemt smittestoff eller et mål på sykdommens alvorlighet. R0 er et tall uten benevning, og angir følgelig ikke smitteutbredelse over tid. Som formelen viser, er R0 en funksjon av både menneskelige faktorer samt smittestoffets biologiske egenskaper.

Effektivt reproduksjonstall

I en befolkning uten immunitet og smitteverntiltak vil det basale reproduksjonstallet R0 kunne være 3 for en gitt sykdomsfremkallende mikroorganisme. Det vil si at hver smitteførende person i gjennomsnitt smitter tre nye individer. Ved iverksetting av ulike smitteverntiltak kan det effektive reproduksjonstallet RE bli lavere. I nederste figur er RE = 1, noe som vil si at hver smitteførende person i gjennomsnitt viderefører smitten til én annen person. Hvis RE blir lavere enn 1, vil en epidemi etter hvert dø ut.

Effektivt reproduksjonstall. Laget med biorender.
Lisens: CC BY SA 3.0

Det effektive reproduksjonstallet RE er et mål på spredningspotensialet til en sykdomsfremkallende mikroorganisme i en populasjon, men beregnes ikke under forutsetning av at hele befolkningen er mottagelig for smitte. Til forskjell fra R0 tar RE hensyn til faktorer som begrenser smittespredning i befolkningen. Derfor benyttes fortrinnsvis RE til å vurdere effekten av smitteverntiltak. Jo lavere RE, desto mindre og mer langstrakt blir epidemien. Når RE er under 1, forventes epidemien etter hvert å dø ut. Tiltak som reiseforbud, smitteisolering og skolestengning ved en epidemi har til hensikt å redusere smitteoverføringen slik at RE blir mindre enn 1.

RE kan uttrykkes som produktet av den effektive (faktiske) smittsomheten βe, den effektive kontakthyppigheten ce, den effektive varigheten av smittsom periode De og andelen mottagelige i befolkningen x:

RE = βe × ce × De × x

Beregningen av RE ligner dermed beregningen av R0, men tar også i betraktning andelen mottagelige i befolkningen. RE kan også uttrykkes som produktet av R0 og andel mottagelige. Det vil si:

RE = R0 × x

Hygienetiltak kan redusere smittsomheten slik at βe blir mindre enn β. Kontakthyppigheten kan reduseres ved å skille smittsomme fra mottagelige personer slik at ce blir mindre enn c. Varigheten av smittsom periode kan ikke påvirkes med mindre det finnes en kur mot sykdommen. Andelen mottagelige kan i utgangspunktet ikke påvirkes uten vaksinering, men synker over tid som følge av immunitet etter gjennomgått infeksjon. Smitteverntiltak må rettes mot de fire faktorene som bestemmer spredningspotensialet for å bringe produktet av dem under 1.

RE kan beregnes på fastsatte tidspunkt under en epidemi. Endringer i RE kan dermed følges over tid etter hvert som andelen mottagelige synker eller nye smitteverntiltak blir innført. Under en epidemi kan RE følges hyppig for å vurdere effekten av tiltak og behovet for nye intervensjoner. Når RE faller til under 1, gir hver pasient i gjennomsnitt opphav til færre en én ny pasient. Dermed vil epidemien etter hvert dø ut.

Vaksinering virker ved å senke andelen mottagelige i befolkningen, og bidrar dermed til å redusere RE. R0 kan brukes til å estimere andelen av en befolkning som må vaksineres for å fjerne en infeksjon fra befolkningen. For å vurdere effekten av vaksinering, bør derimot RE benyttes.

For meslinger har det blitt rapportert R0-verdier fra 3,7 til 203,3 i ulike områder på ulike tidspunkt, selv om R0-verdien vanligvis oppgis som 12 til 18. Samtidig som meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til, vitner spredningen i R0-verdiene om at sosiale, atferdsrelaterte og miljømessige faktorer har stor innvirkning på R0. Sars-epidemien i 2002/2003 hadde R0-verdier i størrelsesorden 2 til 4. Til sammenligning har vanlig sesonginfluensa R0-verdier på 1,2 til 1,5.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg